Menns årlige forbruksvekst av sigaretter nådde en topp på midten av 1970-tallet med 2,8 kg per mann, mens kvinner nådde en topp rundt 1990 med 1,8 kg i snitt.

– Menn har vært klart mest berørt av røykeepidemien. Det var først etter 1995 at like mange kvinner som menn ble røykere, og kvinners røyking toppet seg på et lavere nivå enn for menn, sier forskningsleder ved SIRUS, Karl Erik Lund.

Han har sammen med Marianne Lund og Anders Bryhni studert røykingens utbredelse i Norge. Resultatene publiseres i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Forbruk

De mannlige røykerne har i hele perioden røykt mer enn kvinnene. Til tross for at like mange kvinner som menn ble røykere etter 1995, gjorde røykeintensiteten blant menn at de fortsatte å bruke mer tobakk enn kvinner.

I 1930 sto menn for cirka 95 prosent av sigarettforbruket, mens de i de siste tiår har stått for omtrent 55 prosent av forbruket.

Hittil har menn vært mest rammet av sykdommer relatert til røyking.

– Dette vil jevne seg mer ut framover siden kvinnene har nærmet seg mennene i forbruk, men på grunn av forsinkelsen mellom røyking og sykdomsutbruddene vil menn fortsatt være tobakkstapere i flere tiår, spår forskerne.

– Historisk parentes

Karl Erik Lund tror vi står foran en begynnende utløpsfase for det han kaller røykeepidemien i Norge.

– Befolkningens høye kunnskapsnivå om helserisiko og et stigende normpress om røykfrihet gjør en renessanse for sigarettrøyking lite sannsynlig.

– Ettertiden vil trolig anse 100-årsperioden med røyking etter at tobakksindustrien ble automatisert som en uheldig parentes i menneskenes forbrukshistorie, sier Lund.

Om studien

Det totale forbruket av tobakk i studien er beregnet ved å summere det registrerte og uregistrerte forbruket. Data er hentet fra Toll- og avgiftsdirektoratet og tobakksindustrien.

Forbruksmengden for henholdsvis menn og kvinner er beregnet ut fra opplysninger om andel røykere og selvrapportert daglig konsum i lange tidsrekker av spørreundersøkelser.