Hvordan kan dette være en suksess?
Raketten som ble skutt opp fra Andøya, eksploderte etter 30 sekunder. Har Isar Aerospace rett når de kaller det en «suksess»?
Publisert
Søndag ble bæreraketten Spectrum skutt opp fra Andøya.
Raketten var ikke i lufta så lenge. Etter rundt 30 sekunder vippet den rundt, falt ned og eksploderte.
Likevel kalte Isar-sjef og medgründer Daniel Metzler oppskytingen for en «stor suksess», ifølge TV 2.
Det samme sa visepresident for oppskytingsoperasjoner Alexandre Dalloneau:
– Jeg insisterer på at testoppskytingen var en suksess.
Var den faktisk det?
For første gang i Vest-Europa
Dette var en milepæl, ifølge Norsk Romsenter. Det var første gang det ble skutt opp en bærerakett fra det vest-europeiske fastlandet.
– Sett fra norsk side er dette superspennende, noe av det mest spennende som har skjedd i norsk romsektor, sier Ole Morten Olsen.
Han er direktør ved avdeling for næringsutvikling og innovasjon ved Norsk Romsenter.
Europa pleier å bruke en oppskytningsbase i Fransk Guyana i Sør-Amerika. Men det er behov for å øke kapasiteten.
Norge konkurrerer om å bli først til å skyte opp satellitter fra europeisk jord. Sverige og Storbritannia er også med i kappløpet.
Slik opplevde han oppskytingen
Spectrum-raketten er utviklet av tyske Isar Aerospace. Søndag var første testflyvning.
Ole Morten Olsen var til stede ved oppskytningen på Andøya.
– Det var spesielt å være der. Det var en begivenhet for Andøya, Norge og Europa. Mange var veldig spente.
Det var jubel da raketten tok av, forteller Olsen. Så ble det stille da det ble klart at raketten fikk problemer i lufta.
Mest lest
Olsen stod sammen med Isar under oppskytningen og fikk dermed raskt vite at oppskytningsplattformen ikke var skadet og at raketten hadde landet i sjøen.
– Alle var lettet.
Går sjelden knirkefritt
Olsen sier at Isar hadde håpet å komme litt lenger.
– Men det var veldig nært det de før oppskytningen hadde kommunisert at de minimum burde få til.
– Det Isar mener, og vi tror, er at de har fått testet de fleste av systemene sine. De har også fått testet å terminere en oppskytning, sier Olsen.
– De har fått samlet mye data, som gjør at de kan lære alt som er nødvendig for å få det enda bedre neste gang.
– Er det vanlig at det går galt når man tester en ny rakett?
– Ja, det er vel unntaksvis at det er suksess første gangen.
– Nå er det Norge som har kommet lengst
– Dette var jo definert som en testoppskytning. Hovedmålet var å samle data for å lære, sier Olsen.
– Jo lenger den fløy, jo mer kunne de lære. Målet var å teste alle systemene og samle data for å utvikle raketten videre. De har nok flydd lenge nok til å gjøre det.
Olsen sier at det er første gangen det har vært en vellykket oppskytning av en så stor rakett i Vest-Europa.
– Det er en kapasitet få plasser i verden har.
En oppskytning på Shetland i fjor gikk galt. Raketten eksploderte på plattformen.
– Nå er det Norge, sammen med Andøya Spaceport og Isar, som har kommet lengst av alle initiativene. Det er ingen andre i Europa som har en operativ romhavn og som har greid å lette fra oppskytningsplattformen.
Å være først ute, er en fordel. Hva skjer om Storbritannia nå suser fram?
Konkurransen er egentlig mer mellom rakettleverandører, forklarer Olsen. Det er en annen leverandør som sikter mot oppskytning i Storbritannia.
– Hittil er det nok Isar Aerospace som ligger lengst fremme.
Håper det setter fart på norsk romindustri
Den neste raketten er under bygging, og Isar vil gjøre et nytt forsøk så snart som mulig. Olsen forteller at planen er å skyte opp den neste raketten til høsten.
Det er ikke bare viktig for Andøya og Norge å få det til, men også for Europa, sier Olsen.
– De siste årene har det vært stor mangel på kapasitet for oppskytning. Det er noe Europa ønsker å ha egenevne på.
Norsk Romsenter håper også at etableringen av oppskytningskapasitet i Norge skal tiltrekke seg bedrifter innen romsektoren, samt kapital og investeringer.
– Vi håper ringvirkningene blir store.
Opptatt av teknologi?
Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.
