Kometen 2I/Borisov, sett av Hubble-teleskopet i desember 2019.
Kometen 2I/Borisov, sett av Hubble-teleskopet i desember 2019.

Hva kan en komet fra et annet solsystem fortelle oss?

2I/Borisov er den første kometen forskerne har oppdaget som kommer fra et annet solsystem. Ingen vet hvor lenge den har reist eller hvor den kommer fra, men kjemien i kometen kan gi noen hint.

Publisert

Høsten 2019 ble det oppdaget noe veldig eksotisk i solsystemet. Amatørastronomen Gennady Borisov var den første til å legge merke til kometen i august 2019.

Etter hvert ble det klart at det var noe helt spesielt det var snakk om: En komet som kom utenfra.

Kometens bane og fart i solsystemet viser at den må ha vært på vei inn i solsystemet fra rommet mellom stjernene. Den fikk navnet 2I/Borisov. 2I betyr at kometen er det andre bekreftede interstellare objektet som er innom vårt eget stjernenabolag.

Det første objektet vi vet om er 'Oumuamua - et stort mysterium som ble oppdaget høsten 2017. Denne antatte steinen ligner ikke på noe annet vi kjenner fra før, og det er fortsatt ikke kjent hva den faktisk er. En studie fra 2020 forslår at 'Oumuamua er restene etter en miniplanet som har blitt revet fra hverandre.

Andre astronomer har gått så langt som å foreslå at en kunstig, utenomjordisk opprinnelse i hvert fall må vurderes, som du kan lese mer om på forskning.no.

Ved første øyekast er 2I/Borisov mye mindre oppsiktsvekkende. Den ser ut som en komet slik vi kjenner fra solsystemet, med en stor hale. En komet er ball med is og støv. Gass fra kometen fordamper på grunn av solstråling, og kometen får den kjente, digre komethalen - kalt koma. Dette skjer når kometen nærmer seg solen.

Men 2I/Borisov er ikke en vanlig komet. Den ble til i et helt annerledes solsystem enn vårt eget, og sporene finnes i komethalen.

En million år

Kometens kjemiske sammensetning er nå beskrevet i to forskningsartikler i tidsskriftet Nature astronomy.

Kometene i vårt eget solsystem er omtrent like gamle som solsystemet selv, og sier dermed noe om forholdene i solsystemets begynnelse.

På samme måte sier 2I/Borisov noe om dens opprinnelsessted. På en eller annen måte ble denne fremmede kometen kastet ut av sitt opprinnelige solsystem, for eksempel på grunn av gravitasjon fra en større planet.

Deretter startet en reise som ingen vet lengden på. Forskerne mener å kunne vise at kometen var i nærheten av en annen stjerne for rundt en million år siden, basert på hvordan den kom inn i solsystemet. Før dette er det umulig å si hvor den kom fra, ifølge forskerne.

Det er godt mulig at kometen har vært på reise i flere hundre millioner år, eller enda lengre.

Selv om kometen har svært mange likhetstrekk med kometer fra vårt solsystem, skiller den seg kraftig ut på ett felt.

Dette er en simulering av solsystemet vårt, som viser banene til Borisov (gul, nede til høyre) og Oumuamua (rød, øverst til høyre) gjennom solsystemet. Begge to var innom solen før de føk ut igjen. Dette tidsbildet viser hvor de er 2024.
Dette er en simulering av solsystemet vårt, som viser banene til Borisov (gul, nede til høyre) og Oumuamua (rød, øverst til høyre) gjennom solsystemet. Begge to var innom solen før de føk ut igjen. Dette tidsbildet viser hvor de er 2024.

Merkelig is

Vanligvis består komethalen fra kjente kometer av mye helt vanlig vann. Men Borisovs hale besto av mye mer karbonmonooksid (CO) enn det som er vanlig. Her skiller kometen seg ut blant de mer lokale variantene.

Dette betyr at kometen må ha blitt til på et sted som ligger langt unna sin opprinnelige stjerne, hvor det er svært kaldt. CO-is løses opp på veldig lave temperaturer, helt ned i -250 grader, ifølge forskerne.

Dette betyr også at denne kometen sannsynligvis ikke har vært i nærheten av en annen stjerne på sin reise gjennom galaksen. Denne CO-isen er ekstremt sårbar og ustabil når det blir varmt.

Forholdet mellom de forskjellige gassene i komethalen forteller forskerne at 2I/Borisovs opprinnelses-system har en annen kjemisk signatur enn vår egen.

Basert på flere andre faktorer mener forskerne at kometen sannsynligvis ble til i nærheten av en såkalt M-type-stjerne. Dette er de vanligste stjernene i Melkeveien, og er også kjent som røde dverger, ifølge Space.com.

Disse stjernene er mindre og svakere enn vår egen sol, som er en Type G-stjerne. Rundt en rød dverg vil en 2I/Borisov-lignende komet kunne dannes mye nærmere enn rundt vår egen sol, fordi de er såpass mye svakere.

Mens teknikken og teleskopene blir bedre vil vi få se flere og flere eksempler på reisende objekter mellom stjernene.

Referanse:

Bodevits mfl: The carbon monoxide-rich interstellar comet 2I/Borisov. Nature Astronomy, 2020. DOI: 10.1038/s41550-020-1087-2 . Sammendrag

Cordiner mfl: Unusually high CO abundance of the first active interstellar comet. Nature Astronomy, 2020. DOI: 10.1038/s41550-020-1087-2 . Sammendrag