Solsystemet består av en uhåndterlig mengde asteroider. Du ser dem kanskje bare som et stjerneskudd en gang iblant, men det finnes mange titalls millioner der ute, ifølge et grovt anslag hos Universe Today.

Ingen vet hvor mange det er, men forskere har registrert mange hundre tusen større og mindre asteroider.

Nå er det sendt opp et nytt forskningsoppdrag som skal utforske asteroider som vi aldri har sett på nært hold før. De kalles Jupitertrojanerne og følger Jupiter rundt solen som bisvermer.

Romsonden kalles Lucy og ble skutt opp 16. oktober 2021. Det er langt ut til trojanerne, så den møter ikke sin første asteroide før i 2025.

Dette skjer i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Sin første Jupitertrojaner møter Lucy først i 2027.

Massevis av asteroider

Asteroider er ikke bare stein og støv som surrer rundt sola. De er restene etter solsystemets fødsel, stein og materie som ikke ble del av andre planeter.

Det var mange flere asteroider og mye mer rester i solsystemets barndom for rundt 4,5 milliarder år siden. Dette førte til mange og dramatiske sammenstøt, i en lang periode som kalles Late Heavy Bombardment for mellom 4,5 og 3,8 milliarder år siden.

Asteroider i kaotiske baner slo inn i de planetene som hadde dannet seg. Mange av kratrene du kan se på for eksempel månen, Mars og Merkur, stammer fra denne perioden, ifølge Space.com.

Noen ble stabile

Men mange asteroider havnet i stabile baner rundt solen, hvor de fleste har vært nesten uforstyrret i milliarder av år. Dermed kan også asteroider gi et innblikk i hvordan planetene ble til og forholdene i det tidlige solsystemet.

Mange av asteroidene havnet i beltet mellom Mars og Jupiter, men mange havnet også i to av Jupiters Lagrange-punkter. Dette er stabile områder i en planetbane hvor gravitasjonskreftene fra for eksempel Jupiter og solen havner i balanse. Det er oppkalt etter matematikeren Joseph-Loius Lagrange, som innså at dette fenomenet kunne eksistere allerede på 1700-tallet.

Ting som havner ved disse punktene, er ganske stabile i banen, som de to store svermene med asteroider som går foran og bak Jupiter i kjempeplanetens bane. Både Jupiter og Jupitertrojanerne bruker rundt 12 år på en runde rundt solen.

Hvorfor trojanere?

Ifølge romfartsorganisasjonen NASA er det litt tilfeldig at disse asteroidene ble kjent som trojanere. De ble oppdaget på begynnelsen av 1900-tallet, men astronomene forsto fort at det var noe rart med banen, siden de lå foran eller fulgte etter Jupiter.

Det vanlige var å oppkalle asteroider etter kvinner fra gresk og romersk mytologi, men siden trojanerne stakk seg ut, bestemte astronomene for å gi dem navn fra Iliaden - legenden om krigen mellom greske bystater og Troja.

Nå har betegnelsen glidd over til å bety asteroider eller andre gjenstander som ligger i Lagrange-punktene til en planet.

Hva skal Lucy gjøre?

Lucys oppdrag er å undersøke flere av asteroidene blant trojanerne, på begge sider av Jupiter. Det betyr at sonden skal gjennom kompliserte manøvre for å først reise til den ene gruppen med trojanere, for så å reise til den andre gruppen.

Det er planlagt at sonden skal fly forbi fire asteroider, før den skal dra til den andre gruppen med trojanere.

Her er den framme i 2033, ifølge NASA. Der skal Lucy undersøke blant annet sammensetningen og kjemien på disse helt uutforskede asteroidene på begge sider av Jupiter.

Lucy har med seg et spektroskop, for å se hva slags grunnstoffer asteroidene er laget av og et forskningskamera for å dokumentere asteroidene.

Men det tar altså en stund før vi får se våre første Jupitertrojanere.