Dette området er mellom 5000 og 10 000 kilometer tykt, og det er her varmeoverføringen fra stjerna til koronaen skjer.
Gammel gåte
Koronaen, sløret av elektriske ladete gasser som ligger utenpå sola, kan være mellom én og tre millioner grader varm, mens solas overflate ikke er varmere enn rundt 6000 grader.
Slik ser det ut i solas nedre atmosfære, området IRIS skal undersøke. (Foto: NASA&JAXA/Hinode)
Hvorfor det er slik er en av astrofysikkens eldste gåter.
Astronomene tror at varmeoverføringen gjøres gjennom enorme fontener av gass som kalles spicules, men nå skal de for første gang få undersøkt dette gjennom IRIS sine spesialiserte instrumenter.
Teleskop og spektrograf
Farkosten veier nesten 200 kilo, er like over 2 meter lang, og med solcellepanelene utslått er den 3,7 meter bred.
Den har med seg et ultrafiolett teleskop med en spektrograf, som er en slags fargemåler som brukes til å finne ut hvilke stoffer ting i rommet er laget av.
Her jobbes det på spektrografen som IRIS skal ha med seg. (Foto: LMSAL)
IRIS vil kunne ta bilder av omtrent én prosent av sola av gangen, og oppløsningen høy nok til å skille ut områder som er 240 kilometer store.
Sammen med NASA sitt Solar Dynamics-observatorium (SDO), som også går i bane rundt jorda, vil IRIS kunne finne ut hvilke områder på sola som er spesielt aktive og undersøke disse.
IRIS skal skytes opp av en Pegasus XL-rakett, men først skal raketten flys opp i over 12 000 meters høyde av et Lockheed L-1011 Stargazer-fly. (Foto: NASA)
