Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Pulsarer er blant de mest spektakulære fenomenene i verdensrommet.
De er rester av store stjerner som har eksplodert. Noen av dem spinner vanvittig fort rundt sin egen akse og sveiper kraftig elektromagnetisk stråling ut i verdensrommet som en gigantisk fyrlykt som har tatt altfor mye tran.
Fram til nå har astronomer identifisert slike pulsarer, som er en type nøytronstjerner, ved hjelp av radiobølgene de sender ut med jevn puls.
Nå har forskere ved Max Planck Institute for Gravitational Physics og Max Planck Institute for Radio Astronomy i Tyskland funnet en superrask pulsar kun ved hjelp av gammastrålene pulsaren sender ut.
Superrask
Pulsaren har fått navnet PSR J1311-430 og roterer 390 ganger i sekundet, går det fram av en pressemelding fra Max Planck Gesellschaft.
Gammastrålene er fanget opp av NASAs Fermi Gamma-Ray Space Telescope, et romobservatorium som kretser rundt jorda.
Forskerne ved de to tyske instituttene har identifisert pulsaren ved å lete gjennom enorme datamengder. Den ligger nær Kentauren, et stjernebilde på den sørlige himmelhvelvingen.
Funnet er publisert i tidsskriftet Science.
Dødelig pardans
Pulsaren er ikke alene, men danser en dødelig pardans med et annet himmellegeme. Partneren er liten og med uvanlig høy tetthet, går det fram av pressemeldingen.
Astronomene antar at det dreier seg om restene av en stjerne som lenge har kretset rundt pulsaren.
De kaller denne typen pulsarer en ”svart enke” etter hunnedderkoppen som tar livet av hannen etter parringen.
Over tid har pulsaren nemlig sugd ut masse fra reststjernen, noe som øker hurtigheten på rotasjonen og har ført til at de to objektene har nærmet seg hverandre.
Tett omfavnelse
Kjernen i reststjernen består nå antagelig av helium, som varmes opp av stråling fra pulsaren og fordamper.
I en fjern framtid vil pulsaren antagelig fullstendig fordampe følgesvennen og deretter fortsette sin ferd gjennom rommet alene.
Slike såkalte binære systemer er ikke ukjent i himmelrommet. Men astronomene har ifølge pressemeldingen aldri tidligere funnet et så tett kretsløp.
Annonse
Det ekstremt tette parforholdet mellom den nyoppdagede pulsaren i midten og partneren som kretser rundt. Kretsløpet er så tett at det ville fått plass inne i vår egen sol. Dette er her illustrert ved å plassere de to objektene foran et omriss av Sola. Pulsarens størrelse er overdrevet i illustrasjonen. Pulsarens partner fordampes som følge av den kraftige strålingen, noe som gjør at den en gang kan være helt ødelagt. Pulsaren vil da fortsette videre alene. (Foto: (Illustrasjon: SDO/AIA (Sun), AEI))
Kretsløpet tar bare 93 minutter noe som indikerer at avstanden mellom pulsaren og reststjernen er svært liten.
Kan finne nye
De voldsomme kreftene som er sving rundt slike pulsarer gjør at de er av stor interesse for forskerne.
Astronomene antar at skyer av fordampet materiale fra reststjernen absorberer det meste av radiobølgene fra pulsaren, og at det derfor kun er gammastrålingen som kan fanges opp av oss.
Den nye metoden gir nå håp om at flere uforklarte kilder til gammastråling i universet kan avsløres.
Referanse:
H. J. Pletsch et al.: ”Binary Millisecond Pulsar Discovery via Gamma-Ray Pulsations,” Science 25. oktober 2012. Se sammendrag.
