Kometharpun kan hjelpe oss å forstå opprinnelsen til livet

NASA vil hente forskningsprøver fra ugjestmilde kometer ved hjelp av en spektakulær harpunpistol. – Kan gi oss ledetråder til hvordan livet oppsto på Jorda, sier NASA-ingeniør.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kometer

Kometer er mindre himmellegemer som går i bane rundt sola, men som har en hale av is og støv.

En komets hale dannes av solvinden som strømmer fra sola. Dermed peker halen alltid vekk fra sola, uansett hvor langt borte kometen er.

Det er ikke alltid lett å vite om et himmellegeme skal klassifiseres som asteroide eller komet, men generelt sett inneholder asteroider mer stein og metall, og kometer har is dannet av ulike forbindelser.

Kometer og asteroider er rester fra solsystemets begynnelse, altså restene av materialet som planetene ble dannet av.

De fleste små himmelobjekter i solsystemet holder til i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter og i Kuiper-beltet utenfor Saturns bane.

Flere forskere lurer på om livet på Jorda oppstod fra organiske stoffer som kom til Jorda med asteroider og kometer.

Kilde: Norsk Romsenter

Romsonden Stardust

Romsonden Stardust passerte nylig 200 kilometer unna kometen Tempel 1, i en hastighet på 40.000 kilometer i timen.

Den tok 72 høyoppløselige bilder, og samlet sammen 468 kilobytes med data om partikkelregnet fra kometen.

Stardust ble opprinnelig sendt opp for å studere asteroiden 5535 Annefrank, og samle inn prøver fra kometen Wild 2 - et oppdrag som ble fullført i januar 2006.

I prøver fra nettopp denne kometen har forskere funnet aminosyrer. Disse er byggesteinene i proteiner, som er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.

Hva er den beste måten å innhente prøver på fra en komet i vill fart gjennom verdensrommet?

Forskere ved NASAs Goddard Space Flight-senter i Maryland mener de har funnet svaret, ifølge den amerikanske romfartsorganisasjonens hjemmesider.

De jobber for tiden med å utvikle en harpun-pistol som kan spidde overflaten til en komet og samle prøver fra innsiden.

Når jordprøvene er sikret, trekkes den tilbake i den tilhørende romsonden og returnerer til Jorda.

Den nye harpunen NASA nå utvikler skal kunne samle opp materiale fra under overflata på kometer og dras tilbake i romfartøyet ved hjelp av en 1,5 centimeter tykk stålkabel. (Foto: (Illustrasjon: NASA))

Krevende arbeidsforhold

Å lande på en komet nemlig ikke å anbefale. I en fart på opptil 250.000 kilometer i timen hadde man måtte manøvrere gjennom et landskap der man til stadighet sto i fare for å bli truffet av flyvende biter av is, stein og støv.

I tillegg er tyngdekraften såpass svak at om man brukte drill eller borr som på Jorda, hadde man mest sannsynlig dyttet seg selv vekk fra overflaten.

Det gjenstår fortsatt en del arbeid før harpunen er arbeidsdyktig, og en rekke faktorer må tas med i beregningen. NASA-ingeniørene er ikke sikre på hva som venter dem på kometoverflaten.

– Den kan være alt fra myk og porøs til bestående av støv is blandet med småstein eller rett og slett hard stein, sier NASA-ingeniør Donald Wegel.

– Mest sannsynlig vil vi treffe på områder med kombinasjoner av disse, så vi trenger en harpun som kan trenge gjennom en rekke ulike materialer.

Skytes ut via stålkabel

Planen er å sende et romfartøy for å møte kometen, for så å fyre av harpunen med kirurgisk presisjon mot et nøye utvalgt landingssted.

Mens den er nede i jorda samler den opp materiale inne i seg og dras tilbake opp i fartøyet ved hjelp av en 1,5 centimeter tykk stålkabel.

– Ifølge de testene vi har utført, kan tuppen på denne harpunen skytes så langt som én og en halv kilometer hvis den er vinklet oppover, sier NASAs Bill Steigerwald i en pressemelding.

Ved hjelp av denne spektakulære teknikken kan NASA komme til å samle prøver fra steder som ellers ville vært uframkommelige.

Søker livets opprinnelse

Som med de fleste andre utflukter i rommet er det overodnede målet å finne ledetråder som kan løse mysteriet om hvordan universet og livet egentlig oppstod.

– Det er en enorm mengde både arbeid og penger som går med på dette arbeidet, så vi håper å finne biomolekyler i disse kometene som kan ha bidratt til skapelsen av livet slik vi kjenner det, sier romingeniør Wegel.

Siden begynnelsen av romalderen har NASA utforsket solsystemet vår og gitt oss enestående vitenskapelig kunnskap. Gjennom femti år har likevel bare en håndfull av disse oppdragene samlet og hentet tilbake prøver fra disse fjerne stedene.

Astronauter i Apollo-programmet har reist til månen og samlet nær 400 kilo med overflateprøver, og den ubemannende romkapselen Stardust returnerte i 2005 med partikler og støv fra kometen Wild 2.

Liv fra verdensrommet?

Funnet gir støtte til teorien om at en «pakke» med ferdig konstruerte deler fra verdensrommet krasjet ble levert på Jorda gjennom meteorittnedslag, og at dette ga grobunn for de første livsformene.

En kometkrasj på Jorda i dag ville derimot være katastrofal. Den store massen og hastigheten hadde skapt en eksplosjon flere ganger sterkere enn en atombombe.

– Følger «Rosetta»

Den Europeiske Romfartsorganisasjonen (ESA) sendte i 2004 opp romskipet Rosetta, som etter planen skal lande på kometen 67P/Churyumov–Gerasimenko i 2014.

Den har også med seg en liknende harpun, men denne er kun ment for å plassere utforskningssonden Philae trygt på overflaten. Den kan ikke samle forskningsprøver, slik amerikanerne ser for seg.

– Rosetta-harpunen er fantastisk designet, så vi vil følge prosjektet nøye når den tid kommer. Så håper vi etter hvert at vi kan ta dette ett steg videre, sier Wegel i NASA.

Powered by Labrador CMS