For første gang har forskere kartlagt alle de store kratrene på månen. NASA mener den mørbankede overflaten kan fortelle oss mye om vår egen planets historie.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Her er oversikten over alle kratrene som er over 20 kilometer i diameter. (Illustrasjon: NASA/LRO/LOLA/GSFC/MIT/Brown)"
Titter man opp på månen er det lett å se at vår nærmeste nabo i universet har fått mye juling av asteroider og kometer.
Forskere har nå, ved hjelp av data fra NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter, laget en fullstendig oversikt over alle kratrene på månen som er større enn 20 kilometer i diameter.
Til sammen fant de hele 5185 kratre som passet denne beskrivelsen, og ved å analysere topografien kan forskerne også finne ut omtrent når kratrene er laget.
Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Science.
"Lunar Reconnaissance Orbiter ble skutt opp i fjor og går i bane rundt månen. (Foto: NASA)"
To ulike perioder
Tidligere har man trodd at månen har blitt truffet av store og små legemer om hverandre, men de nye resultatene tyder på noe annet.
Krateroversikten viser at månen vår har gått gjennom minst to ulike perioder med intens bombardering.
Den første perioden, som endte for rundt 3,8 milliarder år siden, var preget av enorme kollisjoner, og det store krateret Mare Orientale på månens bakside ble dannet på denne tiden.
Disse store kollisjonene forårsaket lavautbrudd, og ved å studere kratrene som finnes i lavaen kan forskerne slå fast at kometene og asteroidene som lagde dem var mye mindre.
Forskerne regner dermed månens kraterhistorie opp i én periode med store kollisjoner, og én med mindre, og den siste startet for 3,8 milliarder år siden.
Man vet enda ikke hvilke krefter som har gjort at månen ble truffet av flere store legemer i sin tidlige historie, men man spekulerer i om noe kan ha påvirket asteroidebeltet.
Beltet ligger mellom Jupiter og Mars, og NASA-forskerne tror at når disse planetene begynte å gå i stabile baner kan gravitasjonskreftene ha endret seg.
Fordi månen ikke er dekket av vegetasjon eller hav kan man faktisk se kratrene der med det blotte øyet. NASA-forskerne mener det ikke er noen grunn til å tro at planeten vår har hatt en mindre dramatisk fortid, men her på jorden er så og si alle kratre forsvunnet ved vann- og vinderosjon.
- Månen er derfor en slags Rosetta-stein for å få se bombarderingen av jorda opp gjennom historien, sier James Head, studiens hovedforfatter, i en pressemelding.
Her er en video fra NASA som forklarer mer om kraterkartleggingen:
Referanser:
Annonse
James W. Head mfl: Global Distribution of Large Lunar Craters: Implications for Resurfacing and Impactor Populations. Science, 17. september 2010
