I den kjente fabelen konkurrerer vinden og sola om hvem som kan få kappa av mannen. I virkeligheten kan det faktisk vise seg at de samarbeider om saken.

En ny forskningsrapport antyder nemlig at det er en sammenheng mellom den magnetiske aktiviteten på sola - og antallet solflekker den danner - og styrken på orkaner her nede på kloden.

James Elsner og kollegaer fra Florida State University har analysert soldata og amerikanske orkanregistreringer fra mer enn et århundre. De har kommet fram til at orkanstyrken ser ut til å variere med en syklus på 10-12 år, skriver Nature.

Og denne syklusen stemmer overens med syklusen til sola, hvor intensiteten i strålinga går fra et minimum til et maksimum innen omtrent det samme tidsintervallet.

Det kan rett og slett se ut til at større solaktivitet kan føre til at vindstyrken i orkansystemer blir svakere, konkluderer Elsner.

Oppvarming kan redusere vindstyrken

Forskerne tror det hele kan skyldes at større aktivitet på sola fører til at mer ultrafiolett stråling (UV-stråling) treffer de øvre lagene av atmosfæren vår. Det gjør igjen at lufta der oppe blir varmere.

På den måten reduseres forskjellene i temperatur mellom de øvre og nedre lagene i atmosfæren. Og siden store temperaturforskjeller er med på å drive vinden i de store orkanvirvlene, kan oppvarminga altså kanskje bidra til at vindstyrken avtar.

Statistiske analyser antyder at orkanstyrken reduseres med 10 prosent for hver hundrede solflekk som dukker opp, mener Elsner, ifølge Nature.

Når stjerna vår er på sitt mest aktive, kan antallet solflekker nå 250.

Uenighet

- Sammenhengen mellom solaktivitet og temperatur i atmosfæren er ikke så overraskende. Det nye er koblingen til orkaner, sier solforsker Pål Brekke fra Norsk Romsenter.

Han mener forklaringsmodellen høres fornuftig ut. Men andre forskere karakteriserer rapporten som kontroversiell, og stiller spørsmål ved både analysene og forklaringa.

Klimaforsker Ka-Kit Tung fra University of Washington innvender for eksempel at UV-strålene stort sett varmer opp områdene rundt ozonlaget, høyt oppe i stratosfæren, mens orkanene befinner seg mye lenger nede, under tropopausen.

- Vi har ikke slått fast at det skjer oppvarming i tropopausen på grunn av solsyklusen, sier Ka-Kit Tung, til Nature.

Brekke mener imidlertid at utsagnet ikke kan stemme.

- Dette er feil. Flere forskeren har funnet tegn til slik syklisk oppvarming i troposfæren, etter at man trekker fra effekten av vulkaner, El niño og andre faktorer.

- Mye tyder på at variasjon i UV-stråling er med på å forandre sirkulasjonsmønstrene i atmosfæren. Temperaturen endrer seg mest øverst ved ozonlaget, men vi har også sett forandringer lenger nede, selv om vi ennå ikke er helt sikre på hvordan dette skjer.

Mer vind i nord?

Foreløpig er nok den sikreste konklusjonen at vi trenger mye mer forskning på både sola, atmosfæren og orkaner før vi kan si noe sikkert om de kompliserte sammenhengene som kan finnes mellom dem.

Men skulle det vise seg at økt aktivitet på sola faktisk påvirker orkansystemer, kan vi vente oss helt ulike resultater av det hele på forskjellige deler av kloden, mener Elsner ifølge Nature.

Mens utjevninga av temperaturer i atmosfæren kan dempe vindstyrken i varme strøk, vil de kalde utkantene kanskje få flere orkaner.

Havtemperaturen må nemlig stige over en viss minimumsgrense for at orkanvirvler skal kunne dannes, skriver Nature.

Og i kalde strøk kan nettopp oppvarminga av atmosfæren være det som skal til for å bikke badetemperaturen opp over orkangrensa.

Referanse:

J. B. Elsner, T. H. Jagger, United States and Caribbean tropical cyclone activity related to the solar cycle, Geophysical Research Letters, 19. september 2008, vol. 35.

Lenke:

Nature: Sunspot-hurricane link proposed