Nå har to forskergrupper kommet med de første værrapportene for Saturns måne Titan. I likhet med de vante varslene her hjemmefra er meldingene en smule sprikende.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Langt, langt borte, i bane rundt Saturn, snurrer en liten klode som kan minne litt om vår egen, våte planet. Den har ei fuktig overflate med dype elveløp og digre ovale skygger som ligner på innsjøer. Og over bakken henger en tung atmosfære med forskjellige typer skyer.
Forskjellen mellom jorda og Titan er bare at fuktigheten og skyene på sistnevnte ikke er av vann, men av metan.
Og at temperaturen ved overflata er iskalde -179 grader. Og nå har altså to grupper av forskerne forsøkt å finne ut hvordan været virker der ute. Resultatene spriker en smule.
Den ene forskergruppa mener det kommer til å bli lett duskregn over store deler av planeten de neste åra, mens den andre gruppa rapporterer om skybrudd og styrtregn. I virkeligheten kan nok historien ha plass til begge deler.
Duskregn
De to værspådommene er begge publisert i vitenskapsmagasinet Nature, men forskerteamene bak dem har brukt helt ulike teknikker for å komme fram til resultatene sine.
Tetsuya Tokano fra Universität zu Köln og teamet hans har studert data fra romsonden Huygens som landet på Titan i januar 2005.
Ut ifra observasjonene av skydekket konkluderer de med at de lavere skylagene sørger for et konstant duskregn som holder overflaten fuktig.
Skybrudd
R. Hueso1 og A. Sánchez-Lavega fra Universidad del País Vasco i Spania lagde i stedet modeller av Titans skyer og atmosfære, i et forsøk på å forklare hvordan den kalde kloden har fått dype elvedaler.
Disse modellene viste at svære skyer i teorien kan boble opp i løpet av noen få timer. Så åpner den titanske himmelen seg og slipper ned et styrtregn av digre dråper av metan.
Et slikt regnskyll kan pøse ned opptil 110 kilo væske per kvadratmeter bakke, tror forskerne, som mener dette i så fall ville stemme godt med grøftene i terrenget.
Det kan god hende. Men sannheten er selvfølgelig at vi enda vet skrekkelig lite om hva som egentlig styrer skysystemene og metankretsløpet oppe på Titan.
Atmosfæren der er mye kaldere og tykkere enn på jorda og kretsløp av metan og vann virker ikke nødvendigvis likt.
Dessuten kan det være at forholdene varierer med årstidene. Tatt i betraktning at et år på Titan tilsvarer omtrent 29,5 jordår, må vi nok vente ei stund før vi vet hvordan.
Referanse:
T. Tokano, C. P. McKay, F. M. Neubauer, S. K. Atreya, F. Ferri, M. Fulchignoni & H. B. Niemann, Methane drizzle on Titan, Nature, vol 442, 27. juli 2006, s 432-435.
Annonse
R. Hueso1 & A. Sánchez-Lavega, Methane storms on Saturn’s moon Titan, Nature, vol 442, 27. juli 2006, s 428-431.
