Så unik supernova

Astronomer fra Universitet i Oslo så ettergløden av en av de nærmeste supernovaeksplosjonene som noen gang er observert. Et gammaglimt gikk av dagen før de landet i Chile. De kunne følge ettergløden i over to uker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Josefine Selj fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitet i Oslo var med det den danske forskningsinstitusjonen Dark Cosmologi Center til European Southern Observatory`s (ESO) teleskop på La Silla i Chile.

Norge er ikke medlem i ESO og har derfor ikke observasjonstid der, men de to astronomene ble med fordi UiO samarbeider med Dark.

- Målet med turen var å observere gammaglimt. Det går gjennomsnittlig av et gammaglimt annen hver dag, men da jeg var var nede i fjor høst så vi ingen, sier Jan-Erik Ovaldsen.

- “Bare” 470 millioner lysår

"Jan-Erik Ovaldsen og Josefine Selj på verrandaen til det danske teleskopet"
"Jan-Erik Ovaldsen og Josefine Selj på verrandaen til det danske teleskopet"

Da han var nede igjen i vår, var han heldigere, og fikk se ettergløden etter et av de nærmeste supernovaeksplosjoner som noen gang
er observert fra jorden.

18. februar fanget satellitten SWIFT opp et usedvanlig langt gammaglimt. Normalt varer slike utbrudd fra noen millisekunder til noen minutter, men dette varte i en halvtime.

- Vi vet ennå ikke hvorfor det varte så lenge, men siden utbruddet skjedde så nært jorda kunne vi observere det lenger. Vertsgalaksen ligger “bare” 470 millioner lysår unna, forklarer Ovaldsen.

Som en kunstløper

Et gammaglimt er korte og ekstremt kraftige utbrudd av gammastråling og kan oppstå når massive stjerner kollapser. Stjerner produserer sin egen energi ved fusjonsprosesser og forbrenner grunnstoffer etter økende atomnummer, helt opp til jern. Jern gir ingen energigevinst og dermed klarer ikke stjernene å holde oppe strålingstrykket.

Stjernene får så en jernkjerne som kollapser umiddelbart på grunn av gravitasjonskraften. Dette danner en supernova og vanligvis også et sort hull. Det som så skjer kan sammenlignes med en kunstløper som trekker seg sammen for å snurre fortere rundt. Når kjernen så snurrer fortere rundt klemmes gasslagen rundt den inn til en skive i ekvatorplanet, som trekkes inn mot det sorte hullet.

Man ser for seg at litt av denne gassen kommer unna langs polaksene, fordi motstanden er minst der. Denne gassen blir så “skutt ut” av kjernen og baner seg vei ut av den nå oppløste stjernen. Dette blir kalt “jets”, og det antas at gammaglimtene oppstår fordi slike “jets” danner sjokkfronter når de blir akselerert til ultrarelativistiske hastigheter (nær lysets hastighet).

Disse sjokkfrontene krasjer så med hverandre og det er i disse krasjene gammastrålingen oppstår. Ettergløden kommer av at sjokkfrontene senere treffer forskjellige omkringliggende støv og gasslag.

Observert 45 minutter daglig

"Bildet er tatt ved det danske teleskopet i La Silla. Gammaglimtet/supernovaen er det blålige objektet som pilen peker på. De andre objektene i bildet er stjerner i vår egen galakse og fjerntliggende galakser."
"Bildet er tatt ved det danske teleskopet i La Silla. Gammaglimtet/supernovaen er det blålige objektet som pilen peker på. De andre objektene i bildet er stjerner i vår egen galakse og fjerntliggende galakser."

Den tilhørende supernovaen økte i lysstyrke utover uken, og Ovaldsen og Selj observerte den helt opp og fram til den begynte å ebbe ut. Det er et tydelig tegn på supernovaer at lysstyrken økte.

- Dessverre lå ikke teleskopet på La Silla så bra til, så vi fikk bare observert fenomenet i ca 45 minutter hver dag, rett etter solnedgang. Men NOT ligger bedre til, så de fikk tatt spektrum av ettergløden, sier Ovaldsen.

NOT er et teleskop på La Palma, Kanariøyene, som er eid av de nordiske landene, og forkortelsen står for Nordic Observation Telescope. Spektrumene derfra ble brukt til å spalte opp lyset etter bølgelengden. Da blir lyset nesten seende ut som om det er sendt gjennom et prisme, og gjør at man kan identifisere spektrallinjene til supernovaen.

Unik mulighet

- En slik analyse gir utrolig mye kunnskap. Den forteller oss blant annet om hva slags grunnstoffer som er synlig, hvor mye energi det er i supernovaen og hvor langt unna den er, men det viktigste er at den forteller oss at det vi ser virkelig er en supernova, sier Ovaldsen.

Han forklarer at spektrallinjene fra en supernova er annerledes enn de fra en vanlig stjerne. Siden denne supernovaen ligger så nærme, gir gammaglimtet fra den forskerne en unik mulighet til å studere supernovaen.

Teleskoper over hele verden har observert begivenheten, så det mangler ikke bilder. Derfor har astronomer over hele kloden nok å ta seg til i tiden framover.

Les mer:

- Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitet i Oslo

- Dark Cosmology Center

- European Southern Observatory

- Nordic Optical Telescope

- SWIFT

- Himmelkalenderen

Powered by Labrador CMS