Hvis det er klarvær da, vel å merke.

Og så må du passe på klokka. Formørkelsen 9. november er nemlig spesielt kort. Månen dukker bare så vidt ned i helskyggen, og blir ikke værende der i mer enn en halvtimes tid, før den siger ut i lyset på andre sida. Bildet ovenfor viser formørkelsen den 9. januar 2001, og er tatt av Arne Danielsen.

- Månen begynner å gå inn i helskyggen klokka 00.32. Det fullt opplyste området krymper inntil den totale fasen begynner klokka 02.06. Formørkelsen er total frem til 02.31 norsk tid, skriver Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Klokka 04.05 er det hele over, og fullmånen henger der, akkurat som før.

Siden den lille kloden ikke suser særlig langt inn i skyggen, vil den nok ikke bli veldig mørk heller. Den nederste delen, som nesten stikker utenfor, kan også bli mye lysere enn resten av månen.

Dunkel planet

Måneformørkelser betyr ikke, som man kanskje skulle tro, at månen på et tidspunkt blir søkk borte. Derimot antar den en eller annen besynderlig farge, og blir dunkel og mystisk. Skyggene og sjatteringene er forskjellige for hver eneste formørkelse, og det er forholdene her på jorda som bestemmer fargetonene der oppe.

Månen lyser vanligvis opp fordi sollyset skinner på den støvete overflata der ute. Men under en solformørkelse glir jorda inn mellom månen og sola, og den lille kula blir hengende i den lange, kjegleformede skyggen fra vår egen planet.

Jorda bestemmer fargen

Deler av sollyset brytes i randen av jordkloden, og kaster et spøkelsesaktig lys inn i mørket. Fargen på dette skinnet er avhengig av hvilke stoffer som befinner seg i jordas atmosfære. Støvet i lufta kan gjøre månen rød, brun eller grå. Av og til svever det ekstra mye skitt rundt i luftlagene her nede, kanskje fra et stort vulkanutbrudd, og da kan månen bli spesielt mørk.

Måneformørkelsene har ikke noen stor vitenskapelig betydning, men er vel verdt å få med seg likevel. Det er fordi de er vakre og eventyraktige, og fordi de gir deg en anstendig unnskyldning for å være oppe hele natta.

Lenker:

Institutt for teoretisk astrofysikk: Total måneformørkelse