Den er så liten at den ikke er synlig på nattehimmelen, verken med det blotte øye eller med et godt hobbyteleskop. Men i stjernebildet Vannmannen på den sørlige himmelhvelvingen, finnes stjerna TRAPPIST-1.

Den er ikke særlig større enn planeten Jupiter, og stråler ut langt mindre enn én prosent av lyset fra vår egen sol. Men nå har altså et team av forskere oppdaget at tre planeter – på størrelse med jorda og Venus – suser tett, tett rundt den kjølige lille stjerna.

Så selv om stjerna stråler lite, er de tre planetene altså nære nok til at forholdene kan minne om de i vårt eget solsystem.

Det er første gang noen har greid å finne planeter rundt slike kjølige dverger, skriver Michaël Gillon og kollegaene hans i tidsskriftet Nature.

Forskerne bak funnet mener videre at nettopp disse planetene er gode steder for å lete etter utenomjordisk liv.

De to innerste planetene er riktignok litt for varme og den ytterste er litt i kjøligste laget. Men det er likevel sannsynlig at de kan ha visse områder hvor det kan finnes flytende vann og liv, skriver forskerne i Nature.

Vil får svar på om det er liv

Neste skritt er derfor å bruke sterkere teleskoper til å undersøke lyset som kommer når planetene passerer foran den svake stjerna.

Stjernelyset som passerer nær planeten vil skinne igjennom planetens atmosfære, og gassene som finnes der vil endre lyset litt. Ulike gasser gir forskjellige effekter på lyset, og dermed kan forskerne bruke stjernelyset til å se hva planetens atmosfære inneholder.

For eksempel om det finnes vanndamp eller stoffer som vitner om liv.

Fordi disse planetene ligger såpass nær oss, er det faktisk mulig å avgjøre om det finnes liv der i løpet av vår generasjon og med teknologien vi har i dag, mener forskerne ifølge en pressemelding.

Men hva om vi skulle komme til at det faktisk lever noe eller noen på TRAPPIST-1?

Sånn rent bortsett fra at det ville være den mest skjellsettende oppdagelse i historien, er det ikke sikkert vi hadde fått gjort så mye mer med det i første omgang. 

240 år – minst!

Planetene er 40 lysår unna, som altså betyr at lyset selv bruker 40 år på å fly fra oss til dem. Og foreløpig er vi ikke i nærheten av kunne bygge fartøyer som går så fort.

Ifølge informasjon på Wikipedia har dagens raskeste romsonder på vei ut av solsystemet en topphastighet på omkring 16 000 meter per sekund, mens lyshastigheten er på svimlende 300 000 000 meter per sekund.

Riktignok har milliardærene Yuri Milner og Mark Zuckerberg – med Steven Hawking på laget – planer om å utvikle en romsonde som vil kunne gå med 20 prosent av lyshastigheten – altså 60 000 000 meter i sekundet, ifølge BBC.

Men selv med denne vanvittige farten vil det ta fartøyet 200 år å nå fram til TRAPPIST-1. Og så måtte vi ha ventet ytterligere 40 år på at signalene den sendte skulle nå jorda.

Dermed kan vi altså neppe se for oss noen kontakt med verken høyerestående eller laverestående romvesener i vår levealder, uansett hva vi måtte oppdage der ute.  

Referanse:

Michaël Gillon, Temperate Earth-sized planets transiting a nearby ultracool dwarf star, Nature, mai 2016, doi:10.1038/nature17448. Sammendrag.