Her vises det sorte hullet i midten av M87-galaksen fra flere kilder, blant annet en del forskjellige teleskop. Grafen nederst viser den kraftige strålingen som ble plukket opp.(Illustrasjon: EHT Collaboration, Fermi-LAT Collaboration, H.E.S.S. Collaboration, MAGIC Collaboration, VERITAS Collaboration, EAVN Collaboration)
Astronomene fanget en gigantisk eksplosjon: – Vi hadde flaks
Det sorte hullet sender ut en gigantisk gammastråle-eksplosjon.
Som mange ting i universet, er det svært vanskelig å få et grep om skalaene her. M87* er gigantisk. Det er et supermassivt sort hull, men det sier ikke så mye.
Det er blant de aller mest massive sorte hullene som er målt. Det er mer enn fem milliarder ganger vår egen sol.
Dette er ufattelig stort. Som du ser på bildet under, er vårt solsystem en liten sirkel i midten av dette monsteret.
M87* med størrelsessammenligninger. Plutos bane er markert, som altså er langt, langt ute i vårt solsystem. Voyager 1s omtrentlige posisjon er også markert.(Illustrasjon: ESO)
Tre dager langt utbrudd
Bildet av det sorte hullet er tatt av Event Horizon Telescope-samarbeidet. Dette går ut på å kombinere data fra flere radioteleskoper over hele verden og dermed danne et gigateleskop.
Til nå har de produsert bilder av M87* og det sorte hullet i midten av Melkeveien, Sag A*. Dette har sine metodiske problemer, som du kan lese mer om på forskning.no.
Men i 2018, da teleskopet var vendt mot M87*, plukket forskerne opp et svært kraftig signal. En kjempeeksplosjon som sendte ut kraftige gammastråler.
Denne eksplosjonen ble altså målt mens mange forskjellige observatorier kikket på det sorte hullet i midten av m87 i 2018. Det hadde ikke blitt målt noe tilsvarende fra dette sorte hullet siden 2010.
Noen år er naturligvis et helt ubetydelig tidsspenn for et supermassivt sort hull. De lever sannsynligvis i mer enn 10100 år, ifølge BBC. Det er et tall som er mange ganger større enn det antas å være sandkorn på jorda, ifølge NPR.
En fattig sammenligning der, altså. Akkurat hvor lenge de lever og om de sorte hullene forsvinner, er foreløpig teoretisk og ikke bekreftet av observasjoner.
Det kommer an på om de sender ut Hawking-stråling, en teoretisk form for stråling beskrevet av fysikeren Stephen Hawking. Du kan lese mer om hans teorier på forskning.no og om hvorfor en av verdens mest kjente fysikere aldri vant en nobelpris mens han levde.
Ufattelige store jetstrømmer
Hva Hawking hadde sagt om de første bildene av sorte hull, får vi dessverre aldri vite.
Annonse
Målingene av denne digre eksplosjonen rundt M87* kaster lys over hvordan det sorte hullet sender ut digre jetstrømmer. Disse eksplosjonene, som altså EHT-samarbeidet målte i 2018, kan være med på å fôre disse jetstrømmene.
Dette er stråler av materie som danner lange bånd av støv og gass ut fra polene. «Lange» i denne sammenhengen er en kraftig underdrivelse.
Slik ser midten av M87-galaksen ut med Hubble-teleskopet. Her kan du tydelig se den flere tusen lysår lange jetstrømmen som kommer fra det sorte hullet i midten.(Foto: NASA)
Jetstrømmen du kan se på bildet under, er mange titalls millioner ganger lengre enn dette massive sorte hullet er bredt. Space.com sammenligner størrelsen slik:
Om det sorte hullet var på størrelsen med en encellet organisme, ville jetstrømmen vært som en blåhval. Det bisarre er at den enecellede organismen i denne sammenhengen er mye større enn vårt solsystem.
Forskerne har ikke klart å etablere akkurat hva som skjer her. I området rundt det sorte hullet akselleres partikler opp til enorme hastigheter, men forskerne vet fortsatt ikke akkurat hvilket området dette skjer i. De håper at flere observasjoner kommer til å gjøre det klart.
Referanse:
EHT-samarbeidet: Broadband multi-wavelength properties of M87 during the 2018 EHT campaign including a very high energy flaring episode. A&AVolume 692, December 2024, https://doi.org/10.1051/0004-6361/202450497
