En uvanlig lyssterk komet er synlig på himmelen om kvelden og morgenen. Den vil lyse enda sterkere de neste par dagene, før den til slutt drukner i sollyset.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Dette bildet av kometen ble tatt i går klokken 17:15."
Kometen ble først oppdaget 7. august 2006, av den australske astronomen Robert H. McNaught. Kometen fikk dermed navnet McNaught.
Det fulle offisielle navnet er C/2006 P1 (McNaught).
Etter oppdagelsen var kometen meget lyssvak, og kunne bare sees med store teleskoper.
Hvordan se kometen?
Kveld: Kikk mot vest etter solnedgang. Kometen er synlig som en avlang, diffus, lysende flekk på den tusmørke himmelen.
Morgen: Kikk mot øst før soloppgang.
Kilde: Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo
Fordi kometen i tillegg stod nær Solen på himmelen var det få observasjoner av den, og da kometen rundt årsskifte igjen kunne observeres hadde lysstyrken økt kraftig.
Lyser stadig sterkere
- Økningen fortsetter og lysstyrken ser ut til å tilta med en faktor 2-4 per dag, skriver Knut Jørgen Røed Ødegaard på nettsidene til Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
McNaught er på vei innover mot et relativt tett stevnemøte med Solen. Den 12. januar passere kometen bare 26 millioner kilometer fra vår egen stjerne.
- Når kometen er nærmest Solen, ventes en geometrisk effekt å gjøre at lysstyrken vil bli enda mye større enn nå. Kometen er nå meget oppsiktsvekkende og en lang rekke folk har kontaktet oss fordi de observerte kometen.
Fordi kometen flytter seg så fort og står nær Solen, er den bare synlig i et par dager til fra våre breddegrader.
Skitne snøballer
- Kometer er skitne snøballer fra de ytterste delene av solsystemet. For fem milliarder år siden var solsystemet en virvlende malstrøm av gass og støv. I midten dannet det seg en stor klump, som gradvis ble varmere og mer lyssterk - nemlig Solen, skriver Røed Ødegaard.
- Rundt den blivende Solen oppstod det mindre klumper i malstrømmen. De utviklet seg til planetene. En god del av overskuddsmaterialet ble blåst ut i de aller ytterste og iskalde områdene av Solsystemet.
Der har de vært siden den gangen, men mye av stoffet har klumpet seg til baller av is, snø, frosne gasser, sand, støv og store og små steiner.
