Døende stjerner nynner en C

Hva er det som får en supernova til å eksplodere når den dør? Jo, en tone - nærmere bestemt en C.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Amerikanske forskere har gjort den uventede oppdagelsen at det er lyd som driver en supernovaeksplosjon.

Datamodeller viser at en døende supernova pulserer i hørbar frekvens i en brøkdel av et sekund før den går i lufta.

Ikke klart å gjenskape

På 1960-tallet begynte astrofysikere å bruke datamodeller for å funne ut hva det er som får en supernova til å eksplodere.

Så langt har man imidlertid ikke klart å få modellene til å gjenskape disse hendelsene.

Forskerne bak den nye studien har gjort en lengre simulering enn vanlig, og prøvd å gjenskape ett helt sekund av stjernedøden (i én million trinn) - fra dynamikken i kjernens kollaps til selve supernovaeksplosjonen.

Kjernen pulserer

- Våre simuleringer viser at den indre kjernen begynner å pulsere. De har gjort det mulig for oss å følge utviklingen til eksplosjon over lengre tid enn andre modeller gjør, sier Adam Burrows ved University of Arizona.

De viser at etter 50 millisekunder begynner kjernen å vibrere vilt. Etter 600, 700 eller 800 millisekunder blir denne svingningen så voldsom at den sender ut lydbølger.

- I våre datamodeller er det disse lydbølgene som faktisk får stjernen til å eksplodere, forklarer Burrows.

Ikke nøytrinoer

Tidligere har man trodd at det var subatomære partikler kalt nøytrinoer som drev supernovaeksplosjoner, men i datamodellene har man ikke fått denne teorien til å fungere.

Typiske lydfrekvenser for en døende supernova er mellom 200 og 400 hertz.

- Dette er et såpass sterkt brudd med over 40 år med tradisjonell tankegang, at man bør være forsiktig med å rope for høyt om det. Likevel er det provoserende og interessant.

- Det vil åpne opp mange nye muligheter og kanskje løse et gammelt problem i forhold til hva som utløser supernovaeksplosjoner, sier Burrows.

Studien publiseres i Astrophysical Journal i april.

Ingressbildet viser et lysekko fra en variabel stjerne. Det kan minne litt om en novaeksplosjon, og ble tatt av Hubbleteleskopet 8. februkar 2004. Stjernen har navnet V838 Monocerotis og er plassert 20 000 lysår unna Jorden, i utkanten av Melkeveien.

Lenker:

University of Arizona: Pressemelding

Powered by Labrador CMS