NASA-satellitten Swift har vært nøkkelen til løsningen av mysteriet.

Korte gammaglimt, blant universets kraftigste energiutladninger, oppstår når to nøytronstjerner kolliderer og danner et sort hull, eller når et sort hull «spiser» en nøytronstjerne.

To typer

Gammaglimt kommer i to varianter, korte og lange. De lange glimtene varer i noen få sekunder, mens de korte er over på noen brøkdeler av et sekund.

I noen år nå har forskerne visst at de lange gammaglimtene skyldes store stjerner som dør i en voldsom eksplosjon. Det har man funnet ut ved å studere ettergløden av eksplosjonene.

Noen slik etterglød etter de korte glimtene har det imidlertid ikke vært mulig å få øye på. Eksplosjonene har vært alt for kortvarige. Men i fjor ble NASA-satellitten Swift skutt opp med teknologi som lynraskt kan bestemme posisjonen også til korte gammaglimt, og varsle observatorier på jorden.

Voldsomme hendelser

Swift har registrert en rekke korte gammaglimt, men i sommer klarte for første gang forskere å registrere en etterglød etter noen av disse. De første var et internasjonalt team ledet av den danske astronomen Jens Hjorth ved det danske teleskopet La Silla i Chile.

På bakgrunn av disse studiene vet man nå at de korte gammaglimtene oppstår når et sort hull i løpet av noen tusendeler av et sekund svelger en nøytronstjerne, eller når to slike stjerner kolliderer med hverandre og like hurtig danner et sort hull.

I brøkdelen av et sekund lyser eksplosjonen kraftigere enn flere milliarder stjerner, ja like kraftig som hele resten av universet til sammen.

Oppsiktsvekkende

- Dette er en meget oppsiktsvekkende observasjon som jeg og mine kolleger over hele verden har ventet lenge på, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til NTB.

Han forteller at gammaglimt ble et av vitenskapens aller største mysterier da de første gang ble oppdaget i 1967. Først i 2003 fant man med sikkerhet forklaringen på de lange gammaglimtene, og nå vet man opprinnelsen også til de korte glimtene.

- Dette hjelper oss til å forstå verden og universet rundt oss bedre og vil ha betydning for videre astronomisk forskning, sier Ødegaard.

(NTB)