Gaia er en av storsatsningene til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og skal sendes opp i rommet neste år fra en utskytningsbase i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Fra et punkt 1,5 millioner kilometer ute i rommet skal Gaia sirkle rundt sola i perfekt takt med Jorda.

Derfra skal teleskopet kartlegge vår egen galakse, Melkeveien, med utallige stjerner og planeter. Gaia vil se stjerners fødsel og død.

Mange av galaksens stjerner stammer fra andre galakser som Melkeveien en gang har kollidert med og oppslukt. Hvilke disse er skal dataene fortelle oss mer om.

Vår egen galakse

Gaia kan også gi nye svar på hvordan stjernene i galaksen beveger seg, hvilke solsystemer som har planeter og hvor det befinner seg lommer av mørk materie.

Siden målingene blir så nøyaktige kan også Albert Einsteins generelle relativitetsteori prøves på nytt.

- Gaias forventede vitenskapelige innsamling er av nesten ufattelig omfang og betydning. Dets viktigste mål er å klargjøre opprinnelsen og utviklingen av vår galakse, heter det entusiastisk på ESAs hjemmesider.

Følger Jorda

Ute i rommet skal romteleskopet stå med ryggen til sola. En utfoldbar solskjerm skal beskytte mot solstrålene.

Posisjonen skal følge vår egen bane rundt sola i en stor yttersving og vil dermed stå stille i forhold til jordbanen.

Gaia er navnet på selve romfarkosten, som egentlig består av to teleskoper som opererer i tandem, i tillegg til andre instrumenter, solskjold og solcellepaneler som energikilde.

Hårsbredd

Nøyaktigheten er så stor at man kunne ha målt diameteren på et menneskehår på en avstand av 1000 kilometer. Om Gaia sto på månen ville det kunne målt en tommelfingernegl på Jorda.

Takket være dette skal Gaia være i stand til å måle avstanden til de stjernene som er nærmest oss med en nøyaktighet på 0,001 prosent.

Signalene skal sendes tilbake til Jorda, der de vil bli fanget opp av bakkestasjoner i Spania og Australia.

Klargjort

Nylig ble alle instrumentene montert og klargjort for testing i franske Toulouse.

Norske Kongsberg Defence & Aerospace har levert en liten del av puslespillet – nemlig deler til måleutstyr som skal brukes til å overvåke vinkelen mellom de to teleskopene ombord.

Prototech i Bergen, et selskap i forskningskonsernet Christian Michelsen Research, har levert simuleringsenheter som er brukt til å teste ut om Gaias konstruksjon vil tåle de store påkjenningene som oppskytningen innebærer.

Kjempestort digitalkamera

- Gaia kan beskrives som et kjempestort digitalkamera, sier forskningssjef Terje Wahl ved Norsk Romsenter til forskning.no.

Andre skarpe blikk som roterer over oss, som ESAs romteleskop Planck og NASAs Hubble, kan se langt avgårde og dypt tilbake i tid mot universets opprinnelse.

I motsetning til dette skal Gaia altså utforske vår egen verden, Melkeveien.

- Dette er et virkelig klassisk astronomioppdrag. Gaia skal måle opp posisjonen til stjernene i Melkeveien. Det skal det gjøre veldig mye mer nøyaktig enn tidligere, sier Wahl.