15. januar 2006 dalte en liten fallskjerm ned over ørkenen i Utah. I stroppene hang det en beholder med det forskerne håpet var stjernestøv, hentet i verdensrommet nesten 400 millioner kilometer fra jorden.

Stjernestøv er et slags urmateriale, altså intet mindre enn de opprinnelige byggesteinene for solen, jorden og alt levende, inkludert oss mennesker.

Å få fingrene i dette urstoffet vil derfor kunne avsløre mye om hvordan solsystemet og planetene ble til.

Dumpende i fanget

Fra før har forskerne bare hatt tilgang til svært få partikler med stjernestøv. Disse har for det meste blitt samlet inn av fly, i de øverste lagene av atmosfæren.

Derfor var tanken om å få millioner av slike partikler nærmest dumpende ned i fanget som en drøm for forskerne.

Men nå viser det seg at prøvene trolig inneholder noe annet enn det forskerne så for seg, skriver tidsskriftet Science.

Grensesprengende

Men først litt om hvordan innholdet i beholderen havnet på jorden.

Nøyaktig tre timer og femten minutter før beholderen landet i ørkenen, hadde den blitt sluppet fra romsonden Stardust, utenfor jordens atmosfære.

NASA-sonden hadde vært på reise i sju år, og gjennomført en grensesprengende ekspedisjon i verdensrommet.

Oppdraget var å oppsøke kometen Wild 2, som hadde kommet inn fra de ytre deler av solsystemet, og var på vei mot Jupiter.

Skitne snøballer

Kometer, som er bygget opp av is og støv og noe foraktelig kalles “skitne snøballer”, tilbakelegger enorme avstander i verdensrommet.

De viser seg som langstrakte himmelfenomener når de av og til er på besøk i vårt “nabolag”.

Kometene blir til i utkanten av solsystemet, langt utenfor planetene, og forskerne har ment at de inneholder mye av det svært ettertraktede kosmiske urstoffet.

Tennisracket

For å fange støvet fløy Stardust rett inn i halen til kometen, med en fart på 22.000 kilometer i timen.

Prøvene ble tatt med en gjenstand som i form kan minne om en tennisracket, og på det nærmeste var romsonden bare 240 kilometer fra kometens kjerne. Samtidig var avstanden til jorden svimlende 389 millioner kilometer.

Nå er forskerne kommet langt på vei i å analysere det ene milligrammet med partikler som var utbyttet av turen.

Problemet er at de ikke finner noe stjernestøv.

Formet i kollisjonen

Noe av det forskerne lette etter er såkalt GEMS (“glass with embedded metal and sulfides”), en silikat-materiale som fantes før solen ble skapt, for omlag 4.5 milliarder år siden.

Tidlige analyser viste da også at partikler fanget av Stardust lignet svært på slike GEMS.

Men nå viser den ferske studien at partiklene trolig fikk GEMS-lignende egenskaper i selve kollisjonspunktet, da de med voldsom kraft smalt inn i “tennisracketen” til Stardust.

Det er altså ikke “ekte” stjernestøv, men yngre partikler som har fått endret egenskapene i innsamlingstidspunktet forskerne ser på.

Dette har de kommet fram til ved å krasje vanlige mineralpartikler i laboratoriet. Partiklene ble krasjet med den samme hastigheten som da Stardust gjorde sin innsamling.

Resultatet viser at partiklene blir endret av kollisjonen, slik at de ligner GEMS-lignende partiklene.

Men det dreier seg altså ikke om ekte urstoff, i følge forskerne ved Lawrence Livermore National Laboratory i California.

Asteroider

I stedet viser prøvene fra Stardust et materiale som minner om det asteroider er bygget opp av.

Asteroider er himmellegemer av stein og metall, som stort sett kretser mellom Mars og Jupiter.

At Wild 2 ser ut til å bestå mye av det samme materialet, er dårlig nytt for de som er opptatt av forholdene før solystemet vårt ble skapt.

Asteroidene ble nemlig formet etter at solen ble til, og inneholder ikke stjernestøv i sin urform.

Endret syn

Hvis den videre forskningen bekrefter at Wild 2-kometen består av materialer som ble dannet i nærheten av solen, kan det komme til å endre synet på kometer, står det i en kommentarartikkel i Science.

At kometene “fødes” langt ute i verdensrommet er forskerne riktig nok fortsatt sikre på. Men hvordan kan de da bestå av et materiale som oppsto på vår kant av solsystemet, i nærheten av solen?

På en eller annen måte må dette byggematerialet ha blitt fraktet over de enorme avstandene fra solen, og ut til solsystemets ytre områder.

REFERANSE:

H. A. Ishii et al., Comparison of Comet 81P/Wild 2 Dust with Interplanetary Dust from Comets, Science, January, årgang 319, 25. januar 2008, s. 447-450.