Dette funnet hadde nok kvalifisert til en tier på Rio-skalaen. (Foto: HQuality / Shutterstock / NTB scanpix)
Hva skal forskerne si hvis de finner intelligent liv i rommet?
En forskergruppe presenterer en ny skala for aliens.
Hørt om Rio-skalaen? Ikke?
Det er i så fall litt teit. For Rio-skalaen er nettopp skapt for at forskerne lettere skal kunne kommunisere med folk flest. Og ikke i en hvilken som helst sammenheng.
Rio-skalaen skal brukes når forskere har funnet tegn til at det finnes intelligent liv et annet sted i universet. Meningen er at tallet på skalaen skal gi folk et enkelt mål på hvor stor hendelsen er. En slags Richters skala for aliens, rett og slett.
Skalaen ble først lagd i 2001. Men mye har skjedd innen både sosiale og tradisjonelle medier siden den gangen. Dessuten har forskningsinnsatsen og mulighetene for faktisk å finne intelligente romvesener blitt mye større.
Derfor lanserer Duncan Forgan og kollegaene hans nå et forslag til Rio-skalaen 2.0 – trolig i håp om at denne versjonen skal få litt mer betydning enn den forrige.
Hvor sikkert, hvor stort
Skalaen går fra én til ti, hvor én betyr at funnet har null betydning mens ti betyr at det er ekstraordinært. Eller «helt utrolig vanvittig», som vi vanlige kanskje ville ha sagt når ikke norsklæreren hørte det.
Tallet bestemmes av forskernes svar på en rekke spørsmål om funnet, og påfølgende beregninger.
Hele poenget er at tallet skal si noe om både hvor sikkert det er at signalet faktisk stammer fra intelligente utenomjordiske, og om hvor mye dette betyr for oss.
Flere faktorer er med på å avgjøre hvor pålitelig oppdagelsen er. Dersom astronauter for eksempel huker inn en romsonde fra en annen sivilisasjon, er det funnet temmelig sikkert. Er det i stedet snakk om tvetydige radiosignaler, er saken en annen.
Og et radiosignal som dukker opp på bare ett instrument er mye mer usikkert enn et signal som registreres flere steder og av ulike instrumenter og forskergrupper.
Personlig hilsen fra nabolaget
Betydningen for oss mennesker kan også variere på flere måter.
En personlig hilsen fra utenomjordiske til menneskene, er temmelig betydningsfull. Særlig hvis den kommer fra planeten Mars eller det nærmeste solsystemet.
Tilfeldige biter av barne-TV fra et sted i Andromeda-galaksen kan derimot være mindre praktisk relevant: Det er etter alle solemerker umulig å reise dit, og signalene ble sendt ut for 2,5 millioner år siden. Våre eventuelle svar tilbake vil bruke like lang tid på å nå fram.
Alt dette skal Rio-skalaen altså gi en slags føling med. Bare sånn at vi vet om vi skal være lett underholdt, eller om vi skal slippe alt vi har i hendene og forberede en velkomstfest. Eventuelt grave en dommedagsbunker i hagen.
Sannsynligheten for intelligent liv
Hvor sannsynlig det er at forskerne faktisk finner tegn til intelligente fremmede, er det derimot ikke så lett å si noe om. Til tross for en god del leting, har det dukket opp fint lite interessant foreløpig.
Og forskerne kan ikke bli enige om hvor sannsynlig det er at universet har hostet opp mer enn én angivelig intelligent sivilisasjon.
En beregning fra 2008 konkluderte med at sannsynligheten var forsvinnende liten. Andre forskere argumenterer derimot for at intelligente romvesener må finnes.
Sistnevnte antagelse blir nok stadig mer vanlig, ettersom nye mulig beboelige planeter fortsetter å dukke opp i astronomenes data.
Se opp for kjipe nomader
– Det finnes garantert intelligent liv der ute, kommenterte Erik Tunstad i 2015.
Han tvilte derimot en smule på om vi noensinne kommer til å finne eller kommunisere med disse romvesenene.
Og det skal vi i så fall kanskje være glade for, ifølge salige Stephen Hawking. I 2010 uttalte fysikeren, her sitert i Space.com:
– Slike avanserte romvesener ville kanskje bli nomader, som søker å erobre og kolonisere enhver planet de kan komme seg til.
Så kanskje er ikke en 10 på Rio-skalaen noe å trakte etter likevel?
Referanse:
D. Forgan, J. Wright, J. Tarter, E. Korpela, Rio 2.0: revising the Rio scale for SETI detections, International Journal of Astrobiology, juli 2018. Sammendrag.
