For europeiske meteorologer var det en liten revolusjon da den første i en rekke på tre meteorologiske satellitter ble sendt opp i bane rundt jorden i 2006.

Satelittserien Metop har vært et stort fremskritt for både varsling av vær og muligheter for overvåkning av klimaet på jorden.

Natt til 7. november sendes den tredje og nyeste av denne typen meteorologisk satellitt opp i bane rundt jorden.

Selve oppskytingen av satellitten Metop-C skjer med bærerakett fra Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Oppskytingen er planlagt til omtrent kvart på to om natten, norsk tid. Oppskytningen kan også følges direkte på nett.

Hvor kaldt er det der oppe?

Hovedmålet med denne typen meteorologiske satellitter er å måle temperatur og fuktighet i atmosfæren.

Les også denne saken fra Norsk romsenter:

50 år siden de første norske eksperimentene i rommet

Dette er viktig informasjon som meteorologene kan bruke som startverdier i dataprogrammene som regner ut hvordan været blir fremover. Jo mer nøyaktige tall for temperatur og fuktighet de putter inn i datamaskinen, jo bedre værvarsling kommer ut i den andre enden.

Instrumentene på de meteorologiske satellittene gjør målinger fra sin bane rundt jorden og sender informasjonen ned til meteorologene. Det er hele ni instrumenter om bord på Metop-C, noe som gjør den til en ganske komplisert satellitt. I tillegg til temperatur og fuktighet kan instrumentene også måle vindhastighet, vindretning og konsentrasjonen av ulike gasser.

– Jeg har jobbet med en analyse som viste at værvarslene blir bedre når vi bruker disse dataene i værvarslingsmodellen, forteller Teresa Valkonen.

Hun er forsker ved Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt.

– Dette førte til at vi begynte å bruke disse dataene i de operasjonelle værvarslingssystemene våre, fortsetter hun.

Tre på rad

Den nyeste satellitten har samme type instrumenter om bord som de to eldre slektningene bærer på. Dette sikrer kontinuitet i målingene som kommer inn. Siden målinger fra satellittene er så viktig for værvarslingen, er det lurt å ha flere satellitter i bane i tilfelle noe skulle gå galt med en av dem.

I tillegg får vi nå en enda bedre dekning av jordkloden siden flere satellitter nå kjører i samme bane. De tre satellittene følger samme bane rundt jorden, i god avstand fra hverandre.

Slik vil de tre Metop-satellittene fly i bane etter hverandre:

– Det at vi får en ekstra satellitt med denne instrumenteringen, gir bedre mulighet til å kartlegge utviklingen av atmosfæren over tid, forteller Valkonen.

– Gjennom å sammenligne to satellittbilder tatt like etter hverandre, kan vi for eksempel beregne vindstyrke og vindretning ved noen ulike høyder i atmosfæren.

Radar avslører hav eller is

I utgangspunktet er det ikke så enkelt å skille mellom hva som er hav og hva som er is på satellittbilder av jordoverflaten, spesielt i polare strøk. Dette krever nemlig instrumenter som kan se både gjennom den mørke polarnatten og gjennom skyene.

Forskere ved Meteorologisk institutt har i flere år jobbet med bruk av satellitter i kartlegging av is. De har spesielt brukt et instrument på Metop-satellittene som har en radar med denne superkraften.

Instrumentet kalles et scatterometer, og finnes på alle de tre Metop-satellittene. Fra satellitten i bane rundt jordkloden sender radaren signaler av mikrobølgestråler nedover i atmosfæren. Når strålene treffer jordoverflaten, blir noen av dem reflektert tilbake til satellitten og fanget opp igjen av instrumentet. Hvor mye av strålingen som reflekteres tilbake, kan fortelle hva overflaten består av.

En overflate av is og en overflate av hav reflekterer nemlig strålingen på ulik måte. Grovt sagt blir en stråle som kommer inn mot et flatt hav, reflektert bort i en helt annen retning enn den kom inn med. Dersom strålen derimot treffer en ruglete overflate av is, blir den spredt i alle retninger slik at noe også kommer tilbake til satellitten og fanges opp igjen av instrumentet. Hvor mye av denne strålingen som reflekteres tilbake, gir altså informasjon om forholdene på jordoverflaten.

Forskerne Thomas Lavergne og Signe Aaboe fra Avdeling for fjernmåling og dataforvaltning ved Meteorologisk institutt bruker informasjon fra scatterometeret til å kartlegge utbredelsen av sjøis i polare strøk.

De forteller at observasjoner fra dette instrumentet er godt egnet til å skille mellom hva som er hav og hva som er sjøis på overflaten av jorden. I tillegg kan instrumentet fortelle dem hva som er ny og hva som er gammel is.

– Ny sjøis er is som har lagt seg nylig, forteller Aaboe. – Mens eldre sjøis er is som har blitt dannet tidligere vintre og har overlevd sommeren gjennom uten å smelte.

Is i bevegelse

Scatterometeret kan også hjelpe forskerne med å måle hastigheten til og retningen av hvordan isen beveger seg, såkalt isdrift.

– Sjøis er alltid i bevegelse, og vi bruker satellitter som Metop-C til å si hvor fort den flytter seg, sier Lavergne.

Han forteller at disse kartene over is og hav lages hver dag ved Meteorologisk institutt.

– Vi forsker stadig for å forbedre nøyaktigheten på disse kartene, forteller han.

– Å sikre fortsettelsen av dette arbeidet med den nye satellitten er viktig for både denne daglige produksjonen og for klimaovervåking.

Arbeidet med neste generasjons meteorologiske satellitter er i gang. Den såkalte andre generasjons Metop-satellitter vil ha nye og forbedrede sensorer. Disse er planlagt fra 2021.

Sendes direkte på storskjerm

Fra hovedkvarteret til organisasjonen som koordinerer oppskytingen av den nye satellitten, den europeiske organisasjonen for operasjon av meteorologiske satellitter i Darmstadt i Tyskland, blir oppskytingen sendt direkte på storskjerm.

Spesielt romfartsinteresserte og aktive formidlere på Twitter har blitt invitert til å delta på et arrangement med underholdning og spennende foredrag natten gjennom.

Thomas Lavergne er en av dem som skal holde foredrag for de fremmøtte – midt på natten europeisk tid.

– Det blir selvfølgelig spennende å være i Darmstadt, og fortelle hvor nyttig målingene fra denne satellitten blir for oss, sier Lavergne.

– Jeg kommer til å fokusere på hvordan vi bruker målingene til å kartlegge sjøisen i Arktis. Jeg gleder meg stort, men noen sommerfugl i magen blir det jo, helt klart.

Les mer om arrangementet her.

Her kan du følge oppskytningen direkte.

Referanse:

T. Valkonen, H. Schyberg and J. Figa-Saldaña: Assimilating Advanced Scatterometer Winds in a High-Resolution Limited Area Model Over Northern Europe. IEEE Journal of Selected Topics in Applied Earth Observations and Remote Sensing, vol. 10, no. 5, pp. 2394-2405, May 2017. doi: 10.1109/JSTARS.2016.2602889

Fakta om polarbanesatellitter

Satellitter som flyr i polare baner rundt jorden flyr over jordklodens nordpol og sørpol, i motsetning til satellitter i såkalte geostasjonære baner, som flyr langs ekvator.

Satellitter i polarbane holder seg typisk i en lavere høyde enn andre satellitter, for eksempel i høyder på rundt 800 km sammenlignet med 36 000 km for andre typer satellitter.

Dermed kan polarbanesatellittene observere jordkloden i nærmere detalj fordi de flyr nærmere jordoverflaten.

Polarbanesatellittene flyr også raskere, og bruker kortere tid på å fly rundt jorden én gang.

Saken er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt - Les mer

Les også:

Første helnorske romrakett vellykket skutt opp fra Andøya

Nucleus, den første raketten som helt og holdent er utviklet og produsert i Norge, ble vellykket sendt opp fra Andøya Space Center torsdag ettermiddag.