Ansatte på Tromsø Telemetristasjon i 1968 (Foto: KSAT)
Ansatte på Tromsø Telemetristasjon i 1968 (Foto: KSAT)

50 år siden de første norske eksperimentene i rommet

Norge var i 1968 tidlig ute med datamaskin og andre tekniske nyvinninger.

Published

ESRO-1A var den første satellitten som den europeiske romorganisasjonen European Space Research Organisation (ESRO) bygget og den andre til å skytes opp.

Denne satellitten skulle forske på nordlyset og ionosfæren. Ombord var det vitenskapelige instrumenter fra flere europeiske land, også Norge, Sverige og Danmark.

ESRO-1A ble skutt opp 3. oktober 1968 fra Western Test Range i California.

Satellitten gikk i en polar bane. Derfor ble Tromsø Telemetristasjon, som senere ble til Kongsberg Satellite Services, sentral i nedlasting og lesing av dataene.

Da ESRO-1A var ferdig testet og kalibrert i bane, begynte de vitenskapelige målingene. De første dataene ble mottatt av de norske forskerne den 18. oktober 1968.

Starten på den digitale romalderen

- Tromsø Telemetristasjon hadde en helt ny teknologisk innretning, nemlig en datamaskin, og den var utviklet i Norge, sier Arvid Øvergård.

I 1968 var han operasjonsleder ved Tromsø Telemetristasjon. Han står som nummer fire fra venstre i bildet øverst i artikkelen.

Slik så Tromsø Telemetristasjon ut på 1970-tallet. (Foto: KSAT)
Slik så Tromsø Telemetristasjon ut på 1970-tallet. (Foto: KSAT)

ESRO-1A sendte dataene til jorda ved hjelp av en annen teknologisk nyvinning, en såkalt pulskodemodulator. Den gjorde analoge signaler om til digitale. Dataalderen hadde for alvor begynt i rommet.

- Datamaskinen og de andre digitale nyvinningene gjorde at forskerne kunne få ned data i sanntid og koordinere målinger fra Nordlysobservatoriet i Tromsø med sonderaketter skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt, sier Øvergård.

Dette kunne bare gjøres i Norge. I 1968 hadde NASA og den franske romorganisasjonen CNES liknende stasjoner over hele verden, men ingen av dem hadde datamaskin.

- Den norske teknologien ble en stor suksess og både NASA og europeiske ESRO var imponert, sier Øvergård. Dermed ble Tromsø Telemetristasjon nøkkelstasjon for ESRO og for satellitter i polarbane.

Ble til flere norske bedrifter

I dag er Kongsberg Satellite Services og Svalsat, deres stasjon på Svalbard, verdens mest brukte.

Både satellitter og romsonder fra NASA, dagens europeiske romorganisasjon ESA, andre romorganisasjoner og kommersielle satellittoperatører over hele verden bruker SvalSat.

Antenner for mottak og sending ved Tromsø Telemetristasjon i 1967. (Foto: KSAT)
Antenner for mottak og sending ved Tromsø Telemetristasjon i 1967. (Foto: KSAT)

- Den digitale teknologien var helt ny den gangen, og vi fikk operativ erfaring. Derfor ble vi gode på å utvikle nytt digitalt utstyr, sier Øvergård.

I 1982 grunnla deler av staben ved Tromsø Telemetristasjon det som i dag er høyteknologibedriften Kongsberg Spacetec.

Jubileumsfeiring

50-årsjubileet for starten på norsk forskning i rommet ble feiret med foredrag og middag i Tromsø den 18. oktober 2018.

Det blir foredrag om arbeidet som ble gjort den gang og ringvirkningene det hadde for norske aktiviteter i rommet senere.

ESRO-1 under testing hos det som ble den europeiske romorganisasjonen ESA i Nederland i 1968. Foto: ESA
ESRO-1 under testing hos det som ble den europeiske romorganisasjonen ESA i Nederland i 1968. Foto: ESA

Viktig for de norske forskerne

De norske eksperimentene på ESRO-1A var fra Forsvarets forskningsinstitutt, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

- Alle forskningsgruppene fikk svært gode resultater fra forsøkene de hadde på ESRO-1A, sier Alv Egeland, som ledet den norske nordlysforskningen med satellitten.

Det ble også enklere å få støtte til videre prosjekter, tilgangen til hovedfags- og doktorgradsstudenter økte, samt at undervisningen ved universitetet ble oppgradert.

- Resultatene fra ESRO-1A fikk også mye oppmerksomhet internasjonalt, og forskere fra både Europa og USA kom på besøk og ville samarbeide, sier Egeland.

SvalSat, KSATs bakkestasjon på Svalbard, er verdens mest brukte bakkestasjon. (Foto: KSAT)
SvalSat, KSATs bakkestasjon på Svalbard, er verdens mest brukte bakkestasjon. (Foto: KSAT)

Tidlig satsing gir store ringvirkninger

Det som startet som Tromsø Telemetristasjon med én antenne for 50 år siden har i dag blitt til Kongsberg Satellite Services (KSAT), som har 21 stasjoner med 160 antenner rundt om i verden, nær 200 ansatte og en omsetning på 800 millioner kroner så langt i 2018.

- Norge var fremoverlent da de bygget en nasjonal stasjon for nedlasting av data fra satellitter bare 10 år etter at verdens første satellitt ble skutt opp. Det viser at hvis du gjør det rette på et tidlig tidspunkt, kan det bli mye god industri av det, sier Rolf Skatteboe, administrerende direktør for KSAT.