(Illustrasjon: IPGP/Labex UnivEarthS/University Paris Diderot – C. Epitalon & S. Rodriguez)
(Illustrasjon: IPGP/Labex UnivEarthS/University Paris Diderot – C. Epitalon & S. Rodriguez)

Saturns måne Titan har enorme sandstormer

Det gjør Saturn-månen enda mer lik jorda og Mars.

Published

Romsonden Cassini undersøkte Saturn og dens store måner fra 2004 til 2017. En av disse var planetens største måne, Titan.

Titan er en helt spesiell verden som har mange likheter med jorda. Det er den eneste månen i solsystemet som har atmosfære. Det er det eneste andre himmellegemet som vi vet om med hav, innsjøer og elver. Titan har også fjell og daler, regn, snø og sanddyner.

Men i havet, innsjøene og elvene på Titan renner det metan og etan i stedet for vann.

Disse flytende hydrokarbonene fordamper, blir til skyer og faller igjen til bakken som nedbør av metan og etan. Store organiske molekyler av den typen som var forløpere for liv på jorda, har blitt funnet i atmosfæren på Titan.

Titan har også årstider med ulikt vær.

Ved Saturn-månens vårjevndøgn og høstjevndøgn danner enorme skyer seg og gir sterke stormer med hydrokarbonregn. Romsonden så flere slike stormer på Titan.

Sandstormer

Da astronomer undersøkte infrarøde bilder av Titans atmosfære tatt av Cassini ved månens vårjevndøgn i 2009, så de flere lyse områder rundt ekvator.

Disse flekkene var ikke på bilder tatt før og etterpå.

Forskerne trodde først dette skyldtes enorme metanskyer, men datamodeller viste at fenomenet befant seg nær overflaten og mest sannsynlig bestod av ørsmå partikler.

Sandstormer (på bilder i midten) på Titan sett av romsonden Cassini. (Grafikk: NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/University Paris Diderot/IPGP/S. Rodriguez et al. 2018)
Sandstormer (på bilder i midten) på Titan sett av romsonden Cassini. (Grafikk: NASA/JPL-Caltech/University of Arizona/University Paris Diderot/IPGP/S. Rodriguez et al. 2018)

Siden de lyse feltene befant seg over områder med langstrakte dyner av organiske forbindelser langs Titans ekvator, måtte de lavtliggende skyene skyldes partikler som hadde blitt blåst opp fra dynene. Altså en sandstorm.

Men selv om dette var den aller første observasjonen av sandstorm på Titan, var forskerne ikke overrasket.

– Da ESA-sonden Huygens landet på Titan januar 2005, så vi at den sparket opp en liten sky av organiske partikler, sier Sebastien Rodriguez, astronom ved Universitet Paris Diderot i Frankrike.

Kanskje sanddynene beveger seg

Men det han og kollegene hans så ved hjelp av Cassini var på en mye større skala.

Og vindstyrken som må til for å lage en så stor sandstorm, måtte være svært sterk, kanskje fem ganger mer enn vindstyrken som Titan er antatt å ha.

– For øyeblikket er den eneste tilfredsstillende forklaringen på så sterke overflatevinder på Titan at de er forbundet med de sterke vindkastene som kan oppstå foran de enorme metanstormene som vi ser i samme område og til samme tid på året som sandskyene, sier Rodriguez.

Slike sandstormer oppstår også på jorda.

Sandstormene på Titan avslører også at sanden i dynene av organisk materiale langs ekvator på Saturn-månen beveger på seg, er aktive og endrer seg hele tiden.

Kanskje fører vindene med seg denne sanden over store avstander, slik som på jorda og på Mars.

Viser likhetstrekk med jorda

De nye observasjonene hjelper astronomene med å forstå miljøet på Titan, og viser hvor mye Saturn-månen har til felles med både Mars og jorda.

På samme måte som Titan, jorda og Mars, har også Venus fast overflate, fjell, daler, vulkaner, atmosfære, lyn, skyer og regn.

Men på Venus fordamper antakeligvis all nedbøren bort før den når den knusktørre og brennhete overflaten.