Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Tegning av Cassini over Saturns ringer. (Illustrasjon: Nasa/JPL-Caltech/Space Science Institute)

Cassinis liv i bilder

Romsonden Cassini ble sendt opp i oktober 1997 og har siden 2004 gått i bane rundt Saturn. I høst ble en fantastisk oppdagelsesreise avsluttet.

Frederik Guy Hoff Sonne journalist, videnskab.dk

Lise Brix journalist i videnskab.dk

Publisert 26.09.2017 - 05:00

Historien kort

Ifølge Nasa gikk alt som planlagt da romfartøyet Cassini i dag avsluttet sitt oppdrag ved å brenne opp i Saturns atmosfære.

Under denne artikkelen forteller vi med en samling av de beste bildene historien om Cassinis største oppdagelser gjennom tiden.

Det ubemannede romfartøyet Cassini har i nesten 20 år vært på en episk reise gjennom rommet. Reisen endte 15. september.

Som ventet mottok den amerikanske romfartsorganisasjonen det siste signalet fra Cassini ifredag 15. september klokken 13.55 norsk tid, og Cassini brant opp i atmosfæren på Saturn.

– Gratulerer til dere alle sammen. Det har vært en fantastisk ferd, et fantastisk romfartøy og dere er et fantastisk team. Jeg erklærer med dette at ferden er over, sa Earl Maize, en av de ledende forskerne bak Cassini-prosjektet.

Det brøt ut applaus i kontrollrommet, og det var en tydelig beveget gruppe forskere som tok avskjed med romfartøyet.

Nasa: Alt gikk bra

Ifølge folkene bak Cassini-prosjektet gikk alt etter boken da Cassini utførte sitt nøye planlagte selvmord.

– Alt gikk som det skulle. Det har virkelig gått bedre enn i mine villeste drømmer, sa Julie Webster, en av lederne i prosjektet, under en pressekonferanse som Nasa avholdt.

Professor og romfartsforsker John Leif Jørgensen fulgte med i Cassinis siste ferd fra kontoret sitt ved Danmarks Tekniske Universitet, og han var også tydelig imponert over begivenheten.

Cassini

Den ubemannede sonden Cassini-Huygens ble sendt av sted fra jorden i 1997 og ankom Saturn i 2004.

Romfartøyet Cassini var det fjerde i historien som besøkte Saturn, og det første som gikk i bane rundt planeten.

Cassini tok også med seg landingsmodulen Huygens, som i januar 2005 landet på Saturns største måne Titan.

Cassini-Huygens-prosjektet er et samarbeid mellom den amerikanske romorganisasjonen Nasa, den europeiske romorganisasjonen ESA og den italienske romorganisasjonen ISA.

Kilde: Nasa

– Det eneste jeg kan si, er gratulerer til folkene som står bak prosjektet. Det er pinadø godt jobbet. Prosjektet har gitt mye bedre resultater enn det noen håpet på, sier Jørgensen.

Her ser vi et av de siste bildene tatt av romsonden Cassini. Bildet her er uredigert og tatt 13. september 2017. Det viser Saturns vakre system av ringer. (Foto: Nasa/JPL)

Vi fikk alle dataene

Det var forventet at Cassini bare ville overleve ganske kort tid etter å ha fløyet inn i Saturns atmosfære. Derfor skulle alle måleresultater fra atmosfæren sendes av sted mot jorden i samme øyeblikk de ble registrert.

– Vi mener at vi har fått hvert eneste datapunkt fra de siste sekundene. Vi har oppnådd akkurat det vi ønsket, sa Earl Maize.

På pressekonferansen etter styrten kom det også frem at Cassini faktisk fikk litt under et halvt minutt lenger enn forventet til å snuse på Saturns atmosfære før forbindelsen forsvant. Det er første gang atmosfæren er målt direkte, og derfor teller hvert eneste sekund for forskerne.

– Da vi fløy inn i atmosfæren, var 8 av Cassinis 12 vitenskapelige instrumenter aktivert, forteller Linda Spilker, forsker ved Cassini-prosjektet. – Vi er veldig glade for at vi fikk noen ekstra sekunder.

Et ekko fra et spøkelse

Det siste livstegnet fra Cassini ble fanget opp av en enorm antenne, Canberra Deep Space Communication Complex, som står i Canberra i Australia.

Da det siste signalet ble fanget opp, var Cassini faktisk for lengst ødelagt. Det tar nemlig om lag 83 minutter fra radiosignalene blir sendt ut ved Saturn til de når ned til jorden.

Ifølge Nasa gikk det under et minutt fra Cassini sendte ut sitt siste signal til sonden var ødelagt.

I de siste minuttene forsøkte fartøyets rakettdyser å holde det stabilt mens det entret atmosfæren.

– Da Cassini fløy inn i atmosfæren, ble alt satt inn på å holde antennen mot jorden. Da rakettdysene ikke lenger klarte å kompensere for vinden, begynte antennen å peke vekk fra jorden. Da forsvinner signalet, og den forreste delen av romfartøyet har allerede begynt å brenne, forklarer John Leif Jørgensen.

– Som å miste en venn

Det ble ikke sendt bilder – men data fra måleinstrumentene – ned til jorden på Cassinis siste dag. Forskerne bak Cassini-prosjektet har likevel fortalt at det er en ørliten sjanse for at teleskoper på jorden vil kunne å se når romfartøyet brenner opp.

På pressekonferansen hadde Cassini-forskerne fortsatt ikke hørt noe om dette.

Selv om alt gikk som planlagt i dag, har en rekke av forskerne gitt uttrykk for at Cassinis død var et vemodig øyeblikk.

Linda Spilker har fortalt at avskjeden for henne var en merkelig blanding av jubel og tårer.

– Det føltes som å miste en venn, sa hun.

Forskere: Vi vil av gårde igjen

Selv om Cassini nå er borte, tar ikke forskerne fri. Nå skal de analysere data fra Cassinis levetid.

– Vi har bare skrapt på overflaten av det vi kan lære fra fjellet av data som Cassini har sendt oss, uttaler Linda Spilker i en pressemelding fra Nasa.

Bildet viser en av lederne for Cassini-prosjektet, Julie Webster, like etter at ferden var avsluttet. (Foto: Nasa)

Flere forskere har også gitt uttrykk for at Cassini bare har gitt blod på tann når det gjelder å utforske Saturn og særlig månene Enceladus og Titan. Når og hvordan er ikke bestemt, men Nasas ledelse har gitt klart uttrykk for et ønske om å vende tilbake.

– Dette er det siste kapittelet i en fantastisk fortelling, men det er også en ny begynnelse, sier Thomas Zurbuchen fra Nasas hovedkvarter i Washington.

– Cassinis oppdagelse av hav på Titan og Enceladus har forandret alt. Det har rystet synet på hvor vi skal lete etter liv utenfor jorden.

Under har vi samlet en lang rekke av de beste bildene, som forteller Cassinis lange historie.