Tegning av Cassini over Saturns ringer.  (Illustrasjon: Nasa/JPL-Caltech/Space Science Institute)
Tegning av Cassini over Saturns ringer. (Illustrasjon: Nasa/JPL-Caltech/Space Science Institute)

Cassinis liv i bilder

Romsonden Cassini ble sendt opp i oktober 1997 og har siden 2004 gått i bane rundt Saturn. I høst ble en fantastisk oppdagelsesreise avsluttet.

Publisert

Historien kort

Ifølge Nasa gikk alt som planlagt da romfartøyet Cassini i dag avsluttet sitt oppdrag ved å brenne opp i Saturns atmosfære.

Under denne artikkelen forteller vi med en samling av de beste bildene historien om Cassinis største oppdagelser gjennom tiden.

Det ubemannede romfartøyet Cassini har i nesten 20 år vært på en episk reise gjennom rommet. Reisen endte 15. september.

Som ventet mottok den amerikanske romfartsorganisasjonen det siste signalet fra Cassini ifredag 15. september klokken 13.55 norsk tid, og Cassini brant opp i atmosfæren på Saturn.

– Gratulerer til dere alle sammen. Det har vært en fantastisk ferd, et fantastisk romfartøy og dere er et fantastisk team. Jeg erklærer med dette at ferden er over, sa Earl Maize, en av de ledende forskerne bak Cassini-prosjektet.

Det brøt ut applaus i kontrollrommet, og det var en tydelig beveget gruppe forskere som tok avskjed med romfartøyet.

Nasa: Alt gikk bra

Ifølge folkene bak Cassini-prosjektet gikk alt etter boken da Cassini utførte sitt nøye planlagte selvmord.

– Alt gikk som det skulle. Det har virkelig gått bedre enn i mine villeste drømmer, sa Julie Webster, en av lederne i prosjektet, under en pressekonferanse som Nasa avholdt.

Professor og romfartsforsker John Leif Jørgensen fulgte med i Cassinis siste ferd fra kontoret sitt ved Danmarks Tekniske Universitet, og han var også tydelig imponert over begivenheten.

Cassini

Den ubemannede sonden Cassini-Huygens ble sendt av sted fra jorden i 1997 og ankom Saturn i 2004.

Romfartøyet Cassini var det fjerde i historien som besøkte Saturn, og det første som gikk i bane rundt planeten.

Cassini tok også med seg landingsmodulen Huygens, som i januar 2005 landet på Saturns største måne Titan.

Cassini-Huygens-prosjektet er et samarbeid mellom den amerikanske romorganisasjonen Nasa, den europeiske romorganisasjonen ESA og den italienske romorganisasjonen ISA.

Kilde: Nasa

– Det eneste jeg kan si, er gratulerer til folkene som står bak prosjektet. Det er pinadø godt jobbet. Prosjektet har gitt mye bedre resultater enn det noen håpet på, sier Jørgensen.

Her ser vi et av de siste bildene tatt av romsonden Cassini. Bildet her er uredigert og tatt 13. september 2017. Det viser Saturns vakre system av ringer. (Foto: Nasa/JPL)
Her ser vi et av de siste bildene tatt av romsonden Cassini. Bildet her er uredigert og tatt 13. september 2017. Det viser Saturns vakre system av ringer. (Foto: Nasa/JPL)

Vi fikk alle dataene

Det var forventet at Cassini bare ville overleve ganske kort tid etter å ha fløyet inn i Saturns atmosfære. Derfor skulle alle måleresultater fra atmosfæren sendes av sted mot jorden i samme øyeblikk de ble registrert.

– Vi mener at vi har fått hvert eneste datapunkt fra de siste sekundene. Vi har oppnådd akkurat det vi ønsket, sa Earl Maize.

På pressekonferansen etter styrten kom det også frem at Cassini faktisk fikk litt under et halvt minutt lenger enn forventet til å snuse på Saturns atmosfære før forbindelsen forsvant. Det er første gang atmosfæren er målt direkte, og derfor teller hvert eneste sekund for forskerne.

– Da vi fløy inn i atmosfæren, var 8 av Cassinis 12 vitenskapelige instrumenter aktivert, forteller Linda Spilker, forsker ved Cassini-prosjektet. – Vi er veldig glade for at vi fikk noen ekstra sekunder.

Et ekko fra et spøkelse

Det siste livstegnet fra Cassini ble fanget opp av en enorm antenne, Canberra Deep Space Communication Complex, som står i Canberra i Australia.

Da det siste signalet ble fanget opp, var Cassini faktisk for lengst ødelagt. Det tar nemlig om lag 83 minutter fra radiosignalene blir sendt ut ved Saturn til de når ned til jorden.

Ifølge Nasa gikk det under et minutt fra Cassini sendte ut sitt siste signal til sonden var ødelagt.

I de siste minuttene forsøkte fartøyets rakettdyser å holde det stabilt mens det entret atmosfæren.

– Da Cassini fløy inn i atmosfæren, ble alt satt inn på å holde antennen mot jorden. Da rakettdysene ikke lenger klarte å kompensere for vinden, begynte antennen å peke vekk fra jorden. Da forsvinner signalet, og den forreste delen av romfartøyet har allerede begynt å brenne, forklarer John Leif Jørgensen.

– Som å miste en venn

Det ble ikke sendt bilder – men data fra måleinstrumentene – ned til jorden på Cassinis siste dag. Forskerne bak Cassini-prosjektet har likevel fortalt at det er en ørliten sjanse for at teleskoper på jorden vil kunne å se når romfartøyet brenner opp.

På pressekonferansen hadde Cassini-forskerne fortsatt ikke hørt noe om dette.

Selv om alt gikk som planlagt i dag, har en rekke av forskerne gitt uttrykk for at Cassinis død var et vemodig øyeblikk.

Linda Spilker har fortalt at avskjeden for henne var en merkelig blanding av jubel og tårer.

– Det føltes som å miste en venn, sa hun.

Forskere: Vi vil av gårde igjen

Selv om Cassini nå er borte, tar ikke forskerne fri. Nå skal de analysere data fra Cassinis levetid.

– Vi har bare skrapt på overflaten av det vi kan lære fra fjellet av data som Cassini har sendt oss, uttaler Linda Spilker i en pressemelding fra Nasa.

Bildet viser en av lederne for Cassini-prosjektet, Julie Webster, like etter at ferden var avsluttet. (Foto: Nasa)
Bildet viser en av lederne for Cassini-prosjektet, Julie Webster, like etter at ferden var avsluttet. (Foto: Nasa)

Flere forskere har også gitt uttrykk for at Cassini bare har gitt blod på tann når det gjelder å utforske Saturn og særlig månene Enceladus og Titan. Når og hvordan er ikke bestemt, men Nasas ledelse har gitt klart uttrykk for et ønske om å vende tilbake.

– Dette er det siste kapittelet i en fantastisk fortelling, men det er også en ny begynnelse, sier Thomas Zurbuchen fra Nasas hovedkvarter i Washington.

– Cassinis oppdagelse av hav på Titan og Enceladus har forandret alt. Det har rystet synet på hvor vi skal lete etter liv utenfor jorden.

Under har vi samlet en lang rekke av de beste bildene, som forteller Cassinis lange historie.

16. desember, 1996: Cassini bygges

En ingeniør monterer Cassinis kretsløpsmodul på Nasas rominstitutt i California. Det er under et år til Cassini skal skytes opp. (Foto: Nasa/Jeter Propulsion Laboratory- Caltech)
En ingeniør monterer Cassinis kretsløpsmodul på Nasas rominstitutt i California. Det er under et år til Cassini skal skytes opp. (Foto: Nasa/Jeter Propulsion Laboratory- Caltech)

13. september, 1997: En måned til oppskytning

Mer forberedelse. Et team av ingeniører arbeider med romsonden på Nasas Kennedy Space Center, som ligger på Cape Canaveral på Floridas atlanterhavskyst. Det er der oppskytningen skal foregå. Det er under en måned til oppskytning. (Foto: Nasa)
Mer forberedelse. Et team av ingeniører arbeider med romsonden på Nasas Kennedy Space Center, som ligger på Cape Canaveral på Floridas atlanterhavskyst. Det er der oppskytningen skal foregå. Det er under en måned til oppskytning. (Foto: Nasa)

15. oktober, 1997: 3 … 2 … 1 … Lift-off!

Et syv års lang reise til Saturn begynner. Cassini letter med hjelp fra en Titan 4-rakett som kan sende 21 tonn opp til en bane 150 kilometer over jordoverflaten. Det skjedde klokken 04:43 om natten 15. oktober 1997 fra rombasen på Cape Canaveral. (Foto: Nasa)
Et syv års lang reise til Saturn begynner. Cassini letter med hjelp fra en Titan 4-rakett som kan sende 21 tonn opp til en bane 150 kilometer over jordoverflaten. Det skjedde klokken 04:43 om natten 15. oktober 1997 fra rombasen på Cape Canaveral. (Foto: Nasa)

Du kan se hele oppskytingen her. (Video: Nasa)

22. februar, 2004: Underveis

Cassini tok det første bildet av Saturn 31. oktober 2002, 20 måneder før ankomsten til Saturns atmosfære. De første bildene tikket inn i februar 2004. Dette bildet er tatt 22. februar 2004 og ble registrert på rombasen to dager senere. (Foto: Nasa)
Cassini tok det første bildet av Saturn 31. oktober 2002, 20 måneder før ankomsten til Saturns atmosfære. De første bildene tikket inn i februar 2004. Dette bildet er tatt 22. februar 2004 og ble registrert på rombasen to dager senere. (Foto: Nasa)

10. juni, 2004: Phoebe

Phoebe er den første månen Cassini passerer i Saturns atmosfære, der den tar noen ekstremt detaljerte bilder. Cassini er bare 2000 kilometer fra månen. (Foto: Nasa)
Phoebe er den første månen Cassini passerer i Saturns atmosfære, der den tar noen ekstremt detaljerte bilder. Cassini er bare 2000 kilometer fra månen. (Foto: Nasa)

14. januar, 2005: Titan

Her ser vi Titan bak en annen måne, Rhea. Jordens måne er større enn Rhea, men mindre enn Titan. Cassini vender tilbake til Titan mer enn hundre ganger i løpet av de neste årene. (Foto: Nasa)
Her ser vi Titan bak en annen måne, Rhea. Jordens måne er større enn Rhea, men mindre enn Titan. Cassini vender tilbake til Titan mer enn hundre ganger i løpet av de neste årene. (Foto: Nasa)
14. januar 2005 lander sonden Huygens, som har tatt turen til Saturn om bord på Cassini, på månen Titan. Før landingen sender Cassini bilder av Titans overflate, der det er enorme sjøer av flytende metan. (Foto: Nasa)
14. januar 2005 lander sonden Huygens, som har tatt turen til Saturn om bord på Cassini, på månen Titan. Før landingen sender Cassini bilder av Titans overflate, der det er enorme sjøer av flytende metan. (Foto: Nasa)
Saturn har mer enn 60 måner. Titan er den største, og den er forskerne spesielt interessert i. (Foto: Nasa)
Saturn har mer enn 60 måner. Titan er den største, og den er forskerne spesielt interessert i. (Foto: Nasa)

6. mars, 2006: Enceladus

Enceladus er enda en av Saturns måner – og kanskje den mest interessante. Det er nemlig funnet bevis for enorme geysirer på Enceladus. Det at det finnes flytende vann så tett på månens overflate, fører til en rekke interessante spørsmål – kan det innebære at det er liv der? (Foto: Nasa)
Enceladus er enda en av Saturns måner – og kanskje den mest interessante. Det er nemlig funnet bevis for enorme geysirer på Enceladus. Det at det finnes flytende vann så tett på månens overflate, fører til en rekke interessante spørsmål – kan det innebære at det er liv der? (Foto: Nasa)

31. mai, 2008: Oppdrag fullført

Fargebildene her har den høyeste oppløsningen som noensinne er tatt av Saturns ringer. (Foto: Nasa/JPL-Caltech/Space Science Institute)
Fargebildene her har den høyeste oppløsningen som noensinne er tatt av Saturns ringer. (Foto: Nasa/JPL-Caltech/Space Science Institute)
Vår på Saturn. Den mørke nordpolen bades senere i lys. (Foto: Nasa)
Vår på Saturn. Den mørke nordpolen bades senere i lys. (Foto: Nasa)
I mai 2008 er alle de primære oppdragene til Cassini fullført. Alle bildene fra Saturns ringer, måner og atmosfære har gitt forskerne en masse data å arbeide med. Saturn har, akkurat som jorden, en skrå akse. Da Cassini ankom, var det vinter på den nordlige halvkulen, og Saturns nordpol var gjemt i mørke. (Foto: Nasa)
I mai 2008 er alle de primære oppdragene til Cassini fullført. Alle bildene fra Saturns ringer, måner og atmosfære har gitt forskerne en masse data å arbeide med. Saturn har, akkurat som jorden, en skrå akse. Da Cassini ankom, var det vinter på den nordlige halvkulen, og Saturns nordpol var gjemt i mørke. (Foto: Nasa)

4. desember, 2010: Monsterstormen

Stormvær! Cassini tok flere bilder av Saturns voldsomme stormer. Her en årelang storm på Saturns nordlige halvkule, i desember 2010. Stormen beveget seg rundt hele planeten. (Foto: Nasa)
Stormvær! Cassini tok flere bilder av Saturns voldsomme stormer. Her en årelang storm på Saturns nordlige halvkule, i desember 2010. Stormen beveget seg rundt hele planeten. (Foto: Nasa)

3. desember, 2013: Sekskanten

Cassini hadde observert en såkalt sekssidet jetstrøm – en veldig kraftig vestavind – på Saturns nordpol. Her ser vi sekskanten for første gang gjennom fargefiltre og i høyeste oppløsning. (Foto: Nasa)
Cassini hadde observert en såkalt sekssidet jetstrøm – en veldig kraftig vestavind – på Saturns nordpol. Her ser vi sekskanten for første gang gjennom fargefiltre og i høyeste oppløsning. (Foto: Nasa)

13. april, 2016: Interstellart støv

Cassini har samlet millioner av støvkornprøver fra Saturn. En del av prøvene kommer trolig fra et annet solsystem. Forskerne mener at de har en interstellar opprinnelse, for de beveger seg mye raskere og i andre retninger enn støvet som stammer fra Saturn. (Illustrasjon: Nasa)
Cassini har samlet millioner av støvkornprøver fra Saturn. En del av prøvene kommer trolig fra et annet solsystem. Forskerne mener at de har en interstellar opprinnelse, for de beveger seg mye raskere og i andre retninger enn støvet som stammer fra Saturn. (Illustrasjon: Nasa)

5. mai, 2016: Lys fra Enceladus

Stråler av gass og ispartikler bryter ut fra sørpolen på Enceladus. (Foto: Nasa)
Stråler av gass og ispartikler bryter ut fra sørpolen på Enceladus. (Foto: Nasa)

12. april, 2017: Atlas

Ikke alle måner er runde. For et par måneder siden tok Cassini et par ubehandlede bilder av Saturns måne Atlas. Det er første gang vi har så gode bilder av Atlas, og de vil hjelpe med å kunne karakterisere månens form og geologi. Atlas går i bane rundt Saturns ytterste ring – A-ringen. (Foto: Nasa)
Ikke alle måner er runde. For et par måneder siden tok Cassini et par ubehandlede bilder av Saturns måne Atlas. Det er første gang vi har så gode bilder av Atlas, og de vil hjelpe med å kunne karakterisere månens form og geologi. Atlas går i bane rundt Saturns ytterste ring – A-ringen. (Foto: Nasa)

19. april, 2017: Jorden

Bildene her viser jorden sett fra Saturn som et lite lys mellom Saturns ringer. (Foto: Nasa)
Bildene her viser jorden sett fra Saturn som et lite lys mellom Saturns ringer. (Foto: Nasa)

26. april, 2017: Et dykk ned

Bildene her viser Saturns atmosfære på kloss hold, noe ingen tidligere har klart å ta. Det var første gang en sonde har dykket ned i området mellom Saturn og ringene kommet tilbake igjen. (Foto: Nasa)
Bildene her viser Saturns atmosfære på kloss hold, noe ingen tidligere har klart å ta. Det var første gang en sonde har dykket ned i området mellom Saturn og ringene kommet tilbake igjen. (Foto: Nasa)

13. september, 2017: Farvel til månene

Et av de siste bildene av Saturns største måne Titan, tatt 13. september 2016. (Foto: Nasa)
Et av de siste bildene av Saturns største måne Titan, tatt 13. september 2016. (Foto: Nasa)
Månen Enceladus synker ned bak den store gassplaneten Saturn på dette portrettet tatt av Cassini 13. september, få dager før fartøyets endelikt. (Foto: Nasa)
Månen Enceladus synker ned bak den store gassplaneten Saturn på dette portrettet tatt av Cassini 13. september, få dager før fartøyets endelikt. (Foto: Nasa)

14. september: farvel til Saturn og ringene

Dette bildet fra 13. september viser et av de siste portrettene Cassini tok av selve Saturn. Bildet viser Saturns nordlige halvkule. (Foto: Nasa)
Dette bildet fra 13. september viser et av de siste portrettene Cassini tok av selve Saturn. Bildet viser Saturns nordlige halvkule. (Foto: Nasa)
Cassini tok sine siste bilder 14. september 2017 og på sin siste levedag sendte romfartøyet bare ut signaler med data fra sine vitenskapelige instrumenter. Dette bildet fra 14. september er et av de aller siste bildene vi har mottatt fra Cassini. Det uredigerte bildet viser et nærbilde av Saturns berømte ringer. (Foto: Nasa)
Cassini tok sine siste bilder 14. september 2017 og på sin siste levedag sendte romfartøyet bare ut signaler med data fra sine vitenskapelige instrumenter. Dette bildet fra 14. september er et av de aller siste bildene vi har mottatt fra Cassini. Det uredigerte bildet viser et nærbilde av Saturns berømte ringer. (Foto: Nasa)

15. september, 2017: Farvel!

Farvel! Her er et overblikk over alt det Cassini fikk til i tall. (Foto: Nasa)
Farvel! Her er et overblikk over alt det Cassini fikk til i tall. (Foto: Nasa)
Slik så det ut for forskerne da de mistet signalet til Cassini klokken 13.55 norsk tid fredag 15. september 2017. Signaltapet ble indikert av fraværet av en grønn topp (til høyre). (Foto: Nasa)
Slik så det ut for forskerne da de mistet signalet til Cassini klokken 13.55 norsk tid fredag 15. september 2017. Signaltapet ble indikert av fraværet av en grønn topp (til høyre). (Foto: Nasa)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.