Romteleskopet Gaia har undersøkt mer enn 1,7 milliarder stjerner i Melkeveien. Gaia har målt disse stjernenes nøyaktige posisjon og fart over himmelen.
Teleskopet har også målt nøyaktig fart og bevegelse for mer enn 1 million stjerner i Melkeveien.
Men da Teresa Antoja ved Universitetet i Barcelona i Spania sammenliknet posisjonen til disse stjernene med farten, oppdaget hun et merkelig mønster i dataene.
Dette mønsteret var spiralformet som et sneglehus. Se mønsteret under:
Antoja trodde først det var en feil i dataene, men flere grundige sjekker bekreftet at mønsteret var reelt.
Mønsteret viste at noe hadde forstyrret disse stjernene for mellom 300 og 900 millioner år siden. Lik vannet i en dam som forstyrres av en stein, roet stjernene seg etterpå, men spor av forstyrrelsen kunne fortsatt leses i bevegelsene til stjernene.
– Neste steg var å finne ut hva som hadde forstyrret disse stjernene, sier Antoja til ESA. Hun ledet undersøkelsene.
Har dverggalaksen Sagittarius skylden?
Melkeveien er den største galaksen i sitt nabolag og er omgitt av flere mye mindre dverggalakser og stjernehoper. Gjennom historien har Melkeveien vokst ved å ta opp flere mindre galakser.
En av dverggalaksene rundt Melkeveien er Sagittarius, som holder sakte, men sikkert på å bli slukt av Melkeveien.
Melkeveien og dverggalaksen Sagittarius (rød ring) sett av ESAs romteleskop Gaia. (Foto: ESA/Gaia/DPAC)
Dverggalaksen befinner seg omtrent 70 000 lysår fra jorda. Den er cirka 10 000 lysår i diameter og har noen titalls millioner stjerner. Til sammenlikning er Melkeveien mellom 150 000 og 200 000 lysår i diameter og har fra 100 til 400 milliarder stjerner.
Forrige gang dverggalaksen Sagittarius beveget seg helt nær Melkeveien holdt de to på å kollidere. Astronomer har tidligere beregnet at dette skjedde for mellom 200 og 1000 millioner år siden, altså omtrent samtidig som forstyrrelsen i datasettet fra Gaia skjedde.
Dermed kan det ha vært denne nesten-kollisjonen som forstyrret stjernene i Melkeveien.
Siden det spiralformete mønsteret i datasettet er basert på en matematisk modell og dataanalyse, skal forskerne bak de nye resultatene undersøke fenomenet videre.
– Dette er akkurat den typen oppdagelse som vi håpet ville komme fra analyser av Gaias data, sier Timo Prusti, ESAs prosjektforsker for Gaia.
– Melkeveien har en rik historie, og nå begynner vi å lese denne for alvor, sier Timo til ESA.
Romteleskopet Gaia ble skutt opp 19. desember 2013 og jobber ennå i rommet. Teleskopet har målt faktorer posisjon, avstand, retning, fart, lysstyrke, temperatur og kjemisk sammensetning til opptil 1,7 milliarder stjerner i Melkeveien.
Annonse
Dette for å danne det mest detaljerte tredimensjonale kartet over stjernene hittil, og for å undersøke hvordan Melkeveien og dens stjerner ble til og utviklet seg over tid.
Det igjen vil si mye om hvordan galakser generelt og stjernene deres utvikler seg, og hvilke prosesser som styrer dette.
I Gaias data vil det også være andre typer himmellegemer, som planeter utenfor vårt solsystem, og kometer og asteroider som hører til i solsystemet, men som ikke har blitt sett før.
Blant annet kan det være asteroider og kometer som går svært nær sola og som derfor er nesten umulige å se fra jorda.
