Melkeveien er en spiralgalakse av en type som er vanlig i universet.
Det betyr at galaksen ser flat ut, nesten som en skive, og er spiralformet med flere armer. Skiven kalles for det galaktiske planet og solsystemet vårt ligger i utkanten av en av disse armene.
Men på grunn av denne plasseringen er det vanskelig å rekonstruere fordelingen av stjerner i det galaktiske planet og spiralarmene.
For å gjøre det trenger vi romteleskoper som den europeiske romorganisasjonen ESAs Gaia. Gaia har kartlagt mer enn 1,7 milliarder stjerner i Melkeveien og undersøkt masse, lysstyrke, bevegelse, sammensetning og avstand til jorda.
Gaias undersøkelser vil lære oss mye nytt om hvordan ulike typer stjerner dannes, utvikler seg og dør, hvordan disse er fordelt gjennom Melkeveien og hvordan en typisk galakse oppstår og endrer seg over tid.
Den vil også kunne avsløre hvordan de aller første stjernene og galaksene ble til og så ut.
I april 2018 publiserte ESA den andre og siste bolken av den enorme mengden data fra Gaia. Disse dataene viser blant annet posisjonen i tre dimensjoner og bevegelsen i to dimensjoner til mer enn en milliard stjerner i Melkeveien.
Dataene fra Gaia kommer til å holde astronomene opptatt i flere år fremover, men de første resultatene og analysene har for lengst kommet ut.
Det nye kartet øverst i artikkelen er en tredimensjonal fremstilling av 400 000 såkalte OB-stjerner som ligger 10 000 lysår eller nærmere solsystemet vårt, sett ovenfra og rett ned på det galaktiske plan.
OB-stjerner er de mest massive, lyssterke og varmeste stjernene i Melkeveien. De har relativt korte liv, bare noen titalls millioner år.
Til sammenlikning er sola vår cirka fem milliarder år gammel.
Dermed finnes OB-stjernene nær stedet de ble født i det galaktiske planet og kan brukes til å spore den generelle fordelingen av unge stjerner i galaksen, samt til å finne steder der mange stjerner dannes.
Melkeveien med armer og regioner. (Illustrasjon: NASA / JPL-Caltech /ESO / R. Hurt)
Farget etter tetthet
Kartet med de massive stjernene er visualisert ved hjelp av en teknikk kalt tetthets-iso-overflater. Denne teknikken brukes blant annet til å visualisere flyt av gass i rør, eller bein og organer i bilder i medisinsk CT-scanning.
I kartet fra Gaia er individuelle OB-stjerner over en viss størrelse synlige som glatte overflater. Disse er avgrenset mot områder med mindre stjerner. De glatte overflatene er farget etter tettheten til OB-stjernene.
De tetteste og varmeste OB-stjernene har rosa eller lilla farge i det tredimensjonale kartet. Stjerner med middels tetthet er fiolett eller blå, mens stjerner med lav tetthet har mørkeblå farge. Interstellart støv synes i grønt, og skyer med ionisert gass vises som røde sfærer.
Du kan se hele kartet i mer detalj med regioner merket inn her.
Annonse
ESAs romteleskop Gaia har kartlagt 1,7 milliarder stjerner i Melkeveien. (Illustrasjon: ESA)
Utforsk Melkeveien med Gaia Sky
Visualiseringen av de mest massive og tetteste stjernene rundt jorda ble laget av Kevin Jardine, en programvareutvikler og amatørastronom. Lenken over beskriver nærmere hvordan Jardine laget stjernekartet.
Dette nye kartet er en del av visualiseringsverktøyet Gaia Sky. Her kan du selv utforske solsystemet, dra til enhver stjerne i Melkeveien som romteleskopet Gaia har undersøkt, fly gjennom galaksen og filme veien du tar.
Gaia Sky bruker dataene fra romteleskopet til å lage ulike typer tredimensjonale kart over galaksen og dens stjerner, for bruk av privatpersoner, forskere, planetarier, virtuell virkelighet, TV-sendinger og mer.
Visualiseringsverktøyet Gaia Sky er gratis og åpent og kan lastes ned her.
