Da NASA-sonden New Horizons fløy forbi Pluto i fjor, var det første gang vi fikk se overflaten på dvergplaneten, som ligger langt, langt unna oss.

Det store hvite feltet som nå kalles Sputnik planum ble fort lagt merke til. Med litt godvilje kan det se ut som et hjerte – noe NASAs PR-maskineri var flinke til å understreke.

Nærbilder av denne sletten viser et fantastisk landskap. Store linjer lager helt spesielle mønstre på overflaten, og overgangen mellom sletten og al-Idrisi-fjellene ser ut som en modell fra en gammel science fiction-film.

Midt på sletten er det en enorm isbre, ifølge en ny studie i Nature. To franske forskere har prøvd å finne ut mer om hvordan denne isbreen har kunnet bygge seg opp på Plutos overflate.

• Les også: Se Pluto i ekstrem detalj

Ikke vann

Selv om det kalles en isbre, er den ikke som våre isbreer. Dette er en diger klump som stort sett består av nitrogen i fast form, blandet med karbonmonoksid og metan. Isbreen dekker en forsenkning i landskapet som er fire kilometer dyp og tusen kilometer bred.

Spørsmålet er om isbreen bygger seg opp på grunn av klimaet i atmosfæren, eller kan den skyldes forhold dypt inne i planeten, under overflaten?

Forskerne har laget en datamodell av klimaet på Pluto, og de mener å kunne se hvordan isbreen har bygget seg opp i løpet av tusenvis av år.

• Les også: - Pluto bør få bli en planet igjen

Nitrogen-frost

Forskerne har brukt målinger fra New Horizons til å lage modellen. De prøver å se hvordan de viktigste grunnstoffene i Plutos atmosfære blir transportert rundt på planeten.

På jorden har vi mange forskjellige sykluser, som for eksempel karbonsyklusen eller vannets kretsløp.  Vann fordamper fra havet og blir til skyer, som igjen blir til regn, snø og is og så videre.

Pluto har en nitrogensyklus, hvor nitrogen blir transportert rundt i atmosfæren til dvergplaneten. Nitrogensyklusen gjør også at det blant annet danner seg nitrogenfrost på overflaten som varierer over tid.

Datamodellen sier at nitrogenis vil samle seg i bunnen av forsenkningen i Sputnik planum-sletta. I løpet av flere tusen år vil isen akkumulere seg opp, og danne en isbre.

Nitrogen, metan og andre stoffer blir fanget nede i den dype dalen på sletta, og terrengforholdene gjør at isen bygger seg opp.

Dette er bare en datasimulering, men forskerne mener de er på sporet av å forklare noe av Plutos fremmede atmosfære.

Referanse:

Bertrand mfl: Observed glacier and volatile distribution on Pluto from atmosphere–topography processes. Nature, september 2016. DOI: 10.1038/nature19337. Sammendrag.