Kina har startet nedtellingen for å bli den neste nasjonen til å sende opp bemannede romfartøy. Det er bare Russland (Sovjet) og USA som har gjort dette tidligere.

Aller først?

Jurij Gagarin ble det aller første mennesket i rommet da han 12. april 1961 reiste ut i sin kapsel Vostok 1. Med sin ferd ble den tidligere jagerpiloten kastet inn i historiebøkene for alltid, samtidig som det ble en ny prestisjeseier for Sovjet over USA.

I disse dager melder Kina seg på, og vil vise verden at også de er i stand til å sende opp bemannede romfartøy. Men Kina har sine egne tradisjoner.

Fra Ming til pang

En gang hersket Ming-dynastiet (ja, det var de med porselenet…) i Kina. I følge legenden var det omkring år 1500 at en offentlig tjenestemann med navn Wan Hu. Andre hevder han var en poet. Kanskje var han begge deler. Han var i alle fall besatt av himmelen og stjernene. Han drømte om å dra dit ingen mann hadde reist før ham, opp til himmelen.

Wan Hu bestemte seg for å bli jordens første astronaut.

Wan Hu var en litt eksentrisk type, så landsbyen hans visste ikke riktig hva de skulle tro om hans forskjellige eksperimenter. Men Wan Hu hadde en plan. Han gikk i gang med å lage sitt eget romskip. I flere hundre år hadde da kineserne allerede brukt raketter i krig.

Wan Hu tenkte at disse våpen også kunne hjelpe ham å nå sitt mål. Wan Hus banebrytende farkost var bygget rundt en kurvstol. Han festet to store drager til stolen. Så kjøpte han de 47 største kruttrakettene han kunne få tak i. Disse festet han under stolen.

47 tjenere og 47 raketter

Da den store dagen opprant, kledde Wan Hu seg i sine fineste gevanter, han var tross alt offentlig tjenestemann. Han festet seg selv til stolen, og ga beskjed til de 47 tjenerne han hadde forsynt med hver sin brennende fakkel om at de skulle tenne hver sin lunte, alle på en gang. Da det var gjort, løp tjenerne viselig vekk fra farkosten. Og ventet.

Så lød det et enormt smell, og alt ble dekket av røyk. Da røyken endelig lettet, kunne de ikke se spor av Wan Hu eller stolen. Ikke en flis, ikke en tann var tilbake.

Til denne dag har det vært uvisst hvorvidt han virkelig greide sitt forehavende, eller hva som egentlig skjedde med ham. Det er vel mulig han først burde ha forsøkt med en Laika, han også.

Wan Hu og hans pionerinnsats er i alle fall ikke glemt. Så sent som i 1995 kom det for eksempel ut en eventyrbok: Wan Hu is in the Stars skrevet av Jennifer Armstrong.