Et aktivt område på solen, med gassløkker. Dette bildet er egentlig en kombinasjon av bilder tatt med ulike filtre og kan dermed vise gass ved forskjellige temperaturer. Gass som er rundt 1 million grader er på bildet vist som grønt, mens kjøligere gass, rundt 80 000 grader, er rødt. Det hvite er en kombinasjon av de to. (Foto: Solar Dynamics Observatory)
Såkalt koronaregn er et mye vanligere fenomen på solen enn man hittil har trodd.
Patrick Antolin har analysert en kombinasjon av satellittdata og bakkebaserte observasjoner i sin doktoravhandling ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
Koronaen er solens ytterste atmosfærelag, og den strekker seg flere millioner km over solens overflate. De siste 70 årene har forskere visst at koronaen mystisk nok er om lag 200 ganger varmere enn atmosfærelagene nærmere Solen, stikk i strid med hva man intuitivt skulle forvente.
Det blir som om du i din egen stue skulle føle deg varmere og varmere jo lengre unna den sprakende peisovnen du flyttet deg.
Fra den dynamiske soloverflaten skytes det stadig opp gass. Koronaregn er gassklumper som faller nedover igjen fra koronaen og ned mot soloverflaten.
«Regnet» følger de enorme gassløkkene som dannes på solen. Tidligere har dette vært sett på som et ganske uvanlig fenomen som forekommer relativt sporadisk på soloverflaten.
Antolin har i samarbeid med førsteamanuensis Luc Rouppe van der Voort gjort observasjoner med det svenske 1m solteleskopet (SST) på La Palma, og har analysert såkalt aktive områder på solen der de finner 2–10 ganger flere forekomster av koronaregn enn tidligere antatt.
Dette tyder på at koronaregnet er et vanlig fenomen i varme og tette områder i solatmosfæren.
Koronaregn – et nyttig fenomen
Patrick Antolin. (Foto: UiO)
Det er termisk ustabilitet som forårsaker koronaregn. Denne mekanismen kan kun opptre i svært tette områder, en tilstand som ofte opptrer i de varme løkkestrukturene i aktive områder på solen.
I tillegg til at regnet faller mye hyppigere enn tidligere antatt, har Antolin vist at studiet av koronaregnet kan være svært nyttig for å utforske solens atmosfære. Blant annet kan koronaregnet legge føringer på de ukjente mekanismene som varmer opp solens korona.
– Det aller viktigste er at koronaregn kan gi kunnskap om det magnetiske feltet i koronaen, sier Antolin.
– Dette er en av de vanskeligste fysiske egenskapene å måle på solen, men det er også en av de viktigste.
Bakgrunn:
Patrick Antolin disputerte for doktorgraden ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO 13. april 2012 med avhandlingen “Implications for coronal heating and magnetic field topology from coronal rain observations”.
