Bakgrunn: Hva er Kavliprisene?

Kavliprisene er tre internasjonale forskningspriser på en million amerikanske dollar hver. Kategoriene er astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap. Prisene er opprettet av den norskfødte fysikeren og forretningsmagnaten Fred Kavli, og skal deles ut i Oslo fra høsten 2008.

Published

Fred Kavli

Fred Kavli vokste opp i Eresfjorden i Romsdal, og utdannet seg til sivilingeniør i teknisk fysikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim.

I 1958 startet han Kavlico Corporation i Los Angeles i USA. Firmaet lager sensorer for fly, biler og romfartøyer, og var i 2000 verdt over 300 millioner dollar.

Da solgte eneeier Kavli virksomheten, og brukte verdiene til å starte Kavli Foundation, en stiftelse som har som mål å fremme forskning innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk.

Les portrett av Fred Kavli


 

Det er stiftelsen Kavli Foundation som står bak de tre Kavliprisene, som skal deles ut hvert annet år i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi og Kunnskapsdepartementet. Utmerkelsene består av et diplom, en medalje og en million dollar.

Målet er å fremme langsiktig grunnforskning innen nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk.

- Det er enorme utfordringer og muligheter innenfor disse feltene, og kunnskapen kan gagne oss på måter vi ikke kan forestille oss i dag. Dessuten er temaene så dype og kompliserte at vi aldri kommer til å slippe opp for spørsmål, sier Kavli.

Forskningsfeltene går på tvers av de tradisjonelle disiplinene innen naturfagene, men i dag finnes mange av de største utfordringene nettopp innen fagfelt som astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap.

Dermed kan Kavliprisene bli et viktig alternativ til Nobelprisene.

 

- Disse prisene skal synliggjøre forskningen, og skape entusiasme og interesse rundt den, sier Kavli.

Framtidas viktigste forskningsfelter

Kavli er også personlig interessert i fagområdene, som spenner fra det største til det minste.

- Astrofysikk inneholder de store og grunnleggende spørsmålene. I uminnelige tider har menneskene stirret opp på himmelen og lurt på hvor vi kommer fra, sier Kavli, som selv en gang undret seg over stjernehimmelen over barndomshjemmet i Eresfjorden.

Prisen i astrofysikk skal deles ut til fremragende forskere som har gitt oss større forståelse av hvordan universet oppstod og utviklet seg.

- Nanovitenskap handler om naturens byggesteiner. Den holder fantastiske potensialer for menneskenes helse og velvære. Slik vitenskap kan gi oss nye materialer, og vi vil kunne gjøre ting som før var umulig, innen alt fra romfart til kvantedatamaskiner, sier Kavli.

Prisen innen nanovitenskap vil gå til vitenskapsfolk som jobber med materialer på nanonivå, og har bidratt til økt kunnskap om de unike fysiske, kjemiske og biologiske egenskapene til disse stoffene.

- Nevrovitenskap - det er noe av det mest kompliserte vi vet om, og nok et grunnleggende spørsmål. Det er ekstremt vanskelig for hjernen å forstå seg selv, utdyper Kavli.

Prisen innen denne kategorien er tiltenkt forskere som har gitt oss viktig ny innsikt i hvordan hjernen og nervesystemet virker.

- Disse er de mest interessante forskningsfeltene for det 21. århundret og framtida.

Valgte Norge

Fred Kavli bor og jobber i California, hvor han startet teknologifirmaet Kavlico i 1958. I 2000 solgte han konsernet og grunnla Kavli Foundation, som finansierer flere Kavli-institutter ved ulike universiteter i verden, og prisene som skal deles ut i september, annen hvert år fra 2008.

"Fred Kavli vi fremme forskning for framtida."
"Fred Kavli vi fremme forskning for framtida."


 

Arbeidet med Kavliprisene var allerede i gang i begynnelsen av 2002, da milliardæren hadde de første uformelle samtalene med Jostein Mykletun, som da jobbet som forskningsråd ved den norske ambassaden i Washington.

- Det gikk positive rykter om Kavli så vi tok kontakt med ham. Da var han alt inne på tanken om å legge en pris til Oslo, “også for å hjelpe Norge”, som han sa, forteller Mykletun som nå arbeider i Utenriksdepartementet.

- For det første er det hjemlandet mitt. Jeg fikk en vakker barndom der og en god utdannelse, og jeg vil gjerne gi noe tilbake, sier Kavli.

- Norge er også et nøytralt land. Jeg vil at prisen skal bli en internasjonal pris, ikke bare en pris som gjelder USA.

- Kavli hadde nok en visjon om hvordan prisene skulle bli, antagelig etter en modell av Nobelprisene, men han måtte finne måten å gjøre det på. Spørsmålet var om Norge var riktig sted, om landet var rede for en slik oppgave. Det var ikke gitt, sier Jostein Mykletun.

Konklusjonen ble heldigvis at gamlelandet så ut til å kunne takle oppgaven. Etter nøye vurdering valgte Kavli Det Norske Videnskaps-Akademi som samarbeidspartner.

- Akademiet er nøytralt, prestisjetungt og seriøst - det beste vi har. De har også erfaring med priser fra før, sier Mykletun.

Våren 2005 annonserte Videnskaps-Akademiet for første gang at Kavliprisene skulle deles ut fra Oslo.

Tre komiteer

Det vil bli en åpen nominasjonsprosess, hvor mulige kandidater kan meldes inn til Det Norske Videnskaps-Akademi via nominasjonsskjemaer som blir lagt ut på nettsidene til Kavliprisen. Det er imidlertid ikke mulig å melde på seg selv.

Vinneren skal velges ut av tre komiteer som skal ledes av norske vitenskapefolk, men ellers bestå av internasjonale toppforskere innen de tre feltene.

De fire andre medlemmene i hver komité utnevnes av Videnskaps-Akademiet, etter anbefalinger fra The Chinese Academy of Sciences, The French Academy of Sciences, The Max Planck Society (Tyskland), The National Academy of Sciences (USA), Det Norske Videnskaps-Akademi og The Royal Society (UK).

"Fred Kavli foran barndomshjemmet i Eresfjorden, august 2007."
"Fred Kavli foran barndomshjemmet i Eresfjorden, august 2007."