Norge prioriterer ikke astronomi

Det er få spenstige visjoner å spore i Norges romsatsning. Norske astronomer er i verdensklasse, men landet vårt er lite interessert i utforsking av rommet.

Published
Norge satser lite på astronomi, sammenlignet med våre naboland. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))
Norge satser lite på astronomi, sammenlignet med våre naboland. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))

Verdens romuke på forskning.no


 

Verdens romuke, World Space Week, var fra 4. til 10. oktober 2012. forskning.no har blant annet fulgt uka fra International Astronautical Congress, som ble avholdt i Napoli i Italia.

I 2012 feires to 50-årsjubileer innen romforskningen.

I Norge spretter vi sjampanjen for våre 50 år som romnasjon, regnet fra øyeblikket da Ferdinand 1-raketten ble skutt opp fra Andøya i 1962.

Litt lenger nede på kontinentet jubler astronomer fra Sverige, Danmark, Finland og nesten alle de andre vesteuropeiske landene over det 50 år lange samarbeidet om European Southern Observatory (ESO) – landbaserte teleskoper i absolutt verdensklasse.

Her har Norge valgt å ikke være med. Og det speiler kanskje vår holdning til astronomi – altså vitenskapelige studier av verden utenfor jordas atmosfære.

For selv om Norge faktisk har astronomer i verdensklasse, er det langt mellom dem. Kun ett av landets åtte universiteter har et eget institutt for astronomi.

I forhold til innbyggertallet er det bare halvparten så mange offentlig finansierte astronomer i Norge som i de andre vesteuropeiske landene.

I 2005 kom Norsk Romsenter og Forskningsrådet ut med rapporten Visjon 2015 – Rom for forskning, med anbefalinger om hvilke satsninger landet vårt burde gjøre innen forskning på og i rommet.

Men lite har skjedd. I 2012 er de fleste visjonene om astronomi i rapporten like langt inn i framtida som de var i 2005.

- Det vi gjør er av god kvalitet, men jeg synes vi burde gjort mer, sier Per Barth Lilje, leder for Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Praktisk nytte

Jo da. Norge har grunn til å feire sine 50 år i rommet. Vi har i dag en ikke ubetydelig industri knyttet til romfart. I 2009 omsatte norsk romvirksomhet for nesten seks milliarder kroner, ifølge Norsk Romsenter.

Mye av dette er forbundet med satellittkommunikasjon: altså TV, telefoni og annen dataoverføring via satellitter. Vi jobber også mye med satellittovervåkning av jorda og forskning på atmosfæren.

Telenors kommunikasjonssatellitt Thor 6 overfører store mengder tv og internett. (Foto: Thales Alenia Space)
Telenors kommunikasjonssatellitt Thor 6 overfører store mengder tv og internett. (Foto: Thales Alenia Space)

Men tilnærmingen vår til romforskning er i stor grad nær og nytteorientert. Det illustrerer for eksempel historien om vår tilslutning til den europeiske romorganisasjonen ESA, forteller Terje Wahl fra Norsk Romsenter.

- ESA ble opprettet uten at Norge var deltager. De norske astronomene hadde et sterkt ønske om at vi skulle være med, men det var ikke nok.

"Terje Wahl" (Foto: Trude Eng)
"Terje Wahl" (Foto: Trude Eng)

- Først da det ble klart at ESA også skulle drive overvåkning av hav og vær, og vi så at industrien vår kunne tjene på et medlemskap, bestemte vi oss for å bli med.

Medlemskapet betales da også av Nærings- og handelsdepartementet. I tillegg har romfartsorganisasjonen et prinsipp om ”fair return” – at medlemslandene skal få industrikontrakter på samme nivå som det de betaler i kontingent.

Bare 25 astronomer

Wahl tror det er liten politisk vilje til å satse på astronomisk grunnforskning.

Dette kan kanskje forklare at Norge bare har ett astronomisk institutt, og at antallet offentlig finansierte astronomer er svært lavt i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med.

Mens Norge har rundt 25 slike forskere, finnes det godt over 100 i Sverige, forteller Lilje fra UiO.

- I forhold til innbyggertallet er de altså dobbelt så mange i Sverige. Det samme gjelder Danmark.

- I nabolandene våre er forskerne dessuten spredt på flere institusjoner. Sverige har fem institutter, to i Gøteborg og et hver i Stockholm, Uppsala og Lund. Danmark har et i København og et i Århus.

Trenger flere astronomigrupper

Lilje mener Norge burde hatt en stor astronomigruppe ved et annet universitet, i tillegg til Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.

Per Vidar Barth Lilje (Foto: UiO)
Per Vidar Barth Lilje (Foto: UiO)

Forskningsrådets egen evaluering av grunnforskning innenfor fysikkfagene fra 2009, som ble gjort av et internasjonalt ekspertpanel, trekker samme slutning.

Det er stor interesse for astronomi både blant studenter og i befolkningen generelt, sier rapporten. I de siste tiåra har faget vært i dramatisk utvikling og mange fantastiske muligheter har åpnet seg. Astrofysikk og kosmologi er forskningsfelter vi bør satse på.

- Astronomi ses kanskje ikke på som spesielt viktig fra politisk hold. Men denne typen forskning har ofte stor positiv virkning på utvikling av nyttig teknologi, sier Lilje.

Skaper kompetanse og interesse

En mer aktiv deltagelse i planetutforskning og teleskoper vil også kunne gi betydelig kompetanseoppbygging ved norske bedrifter, mener Wahl fra Norsk Romsenter.

- Forskningsfelt vi allerede er dypt involvert i, som geologi på havbunnen og polarforskning, kunne lett vokst mot rommet.

For ikke å snakke om astronomiens potensial for å trekke unge mennesker mot vitenskapen.

Et av forskningsresultatene fra det norske ROSE-prosjektet viser at universets mysterier og muligheten for liv på andre planeter er noe av det som vekker mest nysgjerrighet hos både jenter og gutter.

Hvem som eventuelt skal sørge for en større satsning på astronomi, er imidlertid en annen sak.

Liten vekst i midlene

Bjørn Jacobsen, spesialrådgiver i Forskningsrådet, er blitt leder for finanskomiteen i CERN. Foto: Forskningsrådet
Bjørn Jacobsen, spesialrådgiver i Forskningsrådet, er blitt leder for finanskomiteen i CERN. Foto: Forskningsrådet

- Forskningsrådet har to virkemidler for å stimulere til grunnforskning innenfor astronomi, sier spesialrådgiver Bjørn Jacobsen i Norges forskningsråd.

- Vi har en pott med frie prosjektmidler (FRIPRO). Dette er en åpen arena hvor forskere fra alle fag kan søke. Kvaliteten på søknaden er eneste kriterium.

- I tillegg er det satt av midler igjennom et eget program til forskning som er relevant for prosjekter i ESA, innen astrofysikk, romfysikk og jordobservasjon. Programmet skal sikre best mulig vitenskapelig utnyttelse av medlemskapet i ESA, der Norge betaler cirka 500 millioner kroner årlig.

- Det er svært få fagfelt som har sitt eget grunnforskningsprogram i Forskningsrådet, og dette er faktisk et uttrykk for at fagfeltet er prioritert.

Budsjettet til programmet har også økt fra 12,5 millioner i 2005 til 21 millioner i 2012. En del av økningen (4,5 millioner) skyldes imidlertid nye øremerkede midler til jordobservasjon.

- Det er foreslått vekst i dette programmet i alle av Forskningsrådets budsjettforslag siden 2005, sier Jacobsen.

- En viktig del av bildet er likevel at det ikke har vært noen særlig vekst i budsjettene. Vi har et ønske om å styrke frie prosjektmidler, men det er vanskelig å få til med et nullvekstbudsjett.

Fra Kunnskapsdepartementets side er det ingen øremerking av midler til astronomisk forskning. Jacobsen mener at det til syvende og siste er forskerne og universitetene som bestemmer hvor mye de skal satse på dette fagfeltet.

Til nå har det altså ikke vært så veldig mye.

Det betyr også at mange områder av astronomien, inkludert planetforskning, ikke er representert i Norge.

Sol og kosmos

I dag er norsk astronomisk grunnforskning konsentrert om to områder:

  • Solforskning
  • Kosmologi – forskning på det store universet

Innen disse områdene har vi forskere i verdensklasse, sier Wahl og Lilje. Vi er blitt eksperter på tolkning av data fra store teleskoper på jorda og i rommet.

Slik så det ut 23. januar, da Nasas Solar Dynamics Observatory tok bilder av en utblåsning på soloverflaten. Utblåsningen førte til kraftig nordlys verden over. (Foto: NASA/SDO and the AIA Consortium/Edited by J. Major)
Slik så det ut 23. januar, da Nasas Solar Dynamics Observatory tok bilder av en utblåsning på soloverflaten. Utblåsningen førte til kraftig nordlys verden over. (Foto: NASA/SDO and the AIA Consortium/Edited by J. Major)

Her nyter forskerne godt av grunnforskningsprogrammene hos ESA, som for eksempel står bak romobservatoriet Planck og romteleskopet Euclid som skal skytes opp i 2019.

Men Norge er generelt dårlige til å utnytte samarbeidsprosjektene vi er med i, konstaterer Visjon 2015 - Rom for forskning

- I disse internasjonale samarbeidsprosjektene er Norge blant de medlemsland som investerer minst nasjonalt for å utnytte de forskningsmessige mulighetene samarbeidet gir, står det i rapporten.

- Grunnen til at man har gjort det så bra de siste ti årene er at man nå nyter fruktene av tidligere investeringer.

Samtidig henger vi etter nabolandene våre når det gjelder medlemskap i nye prosjekter, som bedre bakkebaserte teleskoper.

Vi står for eksempel fremdeles utenfor ESO-samarbeidet.

Ikke med i ESO

Andreas Jaunsen (Foto: via Andreas Jaunsen)
Andreas Jaunsen (Foto: via Andreas Jaunsen)

- Uten det mister vi en vesentlig del av forskningsvolumet og bredden i den astronomiske forskningen, sier norsk pressekontakt for ESO og tidligere astronom ved UiO, Andreas Jaunsen. 

- Ikke bare fordi vi går glipp av mulighetene til å benytte teleskopene, men fordi det er viktig å være en del av et forskningssamfunn hvor det skjer utveksling av informasjon. Nå er vi litt utenfor.

Jacobsen i Norges forskningsråd mener imidlertid at det for øyeblikket er få norske astronomer som har direkte behov for ESOs teleskoper.

- Det å gå inn i et kostbart medlemskap uten at vi har en relativt stor base av brukere ville være en noe spesiell beslutning. Det finnes en rekke prosjekter som kan være aktuelle og man må gjøre en avveining.

Anbefaler medlemskap

Et medlemskap i teleskoper som ESO er ikke en absolutt forutsetning for å kunne analysere observasjonene av universet. Dataene blir etter hvert tilgjengelig for alle, men prosessen tar tid.

- I dag har norske astronomer først tilgang til data fra de store teleskopene når de gjøres offentlig tilgjengelig etter ett år, sier Jaunsen.

Forskningsrådets egen evaluering av grunnforskning innenfor fysikkfagene fra 2009 slår fast at en anbefalt vekst i norsk astronomi naturlig vil lede til – eller til slutt kreve – et engasjement i ESO.

European Southern Observatory sine teleskoper i ørkenen i Paranal i Chile. (Foto: Serge Brunier)
European Southern Observatory sine teleskoper i ørkenen i Paranal i Chile. (Foto: Serge Brunier)

Rapporten Visjon 2015 – Rom for forskning anbefaler også et medlemskap i ESO. Dette er antageligvis ikke blitt mindre aktuelt etter at organisasjonen nylig besluttet å bygge European Extremely Large Telescope.

- Det vil bli en dominerende aktør i observasjonsastronomi de neste 30 åra, spår Jaunsen.

Dersom vi fortsatt velger å stå utenfor samarbeidet, vil norske astronomer kun få være med på å bruke teleskopet dersom de deltar i forskningsprosjekter fra land som er medlemmer.

Drømmer om mørk energi

- Vi er attraktive samarbeidspartnere i internasjonale prosjekter, sier Wahl fra Romsenteret.

Men uten nasjonal tilknytning til teleskopene får de norske forskerne heller ikke lede studiene, eller stå som førsteforfattere når resultatene publiseres.

- Vi kan nok bli mer usynlige enn vi trenger å være, sier Wahl.

Han håper imidlertid at de neste åras forskning skal gjøre det umulig å overse norske astronomer.

- Drømmen er at norske astronomer skal løse mysteriet med mørk energi. Det kan være mulig ut fra observasjonene som nå gjøres av ESAs romobservatorium Planck og framtidige observasjoner av romteleskopet Euclid som skal sendes opp i 2019.

- I disse prosjektene sitter nemlig norske forskere i et av førersetene når det gjelder datatolkning. Her har vi en fantastisk mulighet!

Planck-satellitten har registrert data siden 13. august 2009. De første målingene av den kosmiske bakgrunnsstrålingen er trolig klare i det nye året. (Foto: ESA)
Planck-satellitten har registrert data siden 13. august 2009. De første målingene av den kosmiske bakgrunnsstrålingen er trolig klare i det nye året. (Foto: ESA)