Når man skal reise i rommet er det nemlig svært viktig å vite hvor mye klokka er, slik at man får navigert riktig.

Systemet som brukes i dag går ut på at romfartøyet sender informasjon om hvor det befinner seg til mannskapet på jorden, som så beregner navigasjons- og tidsdata og sender det tilbake til fartøyet.

Så i stedet for at romskipene skal være avhengig av en atomklokke på bakken, så er planen nå at alle romfartøy som skal ut på lange reiser skal ha sin egen lille superklokke.

Den nye atomklokka gjør at romfartøy kan beregne navigasjonen sin selv, mye raskere og mer nøyaktig. Ifølge NASA vil dette blant annet gjøre det enklere å lande på planeter langt unna jorda.

Ved ekstremt lange avstander, som for eksempel til Mars, bruker signalene i dag så lang tid at bakken og fartøyet ikke kan samhandle ordenlig.

Ett år i bane rundt jorda

Atomklokka som skal testes ut kalles Deep Space Atomic Clock (DSAC), og den skal gå i bane rundt jorda i ett år slik at romforskerne kan finne ut om den fungerer som den skal i rommet.

- Bruk av DSAC på fremtidige NASA-oppdrag gjør at vi kan sende og motta mellom to og tre ganger så mye data, og datakvaliteten vil kunne bli opp mot 10 ganger bedre, sier Todd Ely som leder atomklokkeprosjektet ved NASAs Jet Propulsion-laboratorium i California i USA.

Det nye systemet vil kunne benytte seg av dagens nettverk av satellitter og bakkeantenner, noe som vil holde kostnadene nede. 

Atomklokker er foreløpig den mest presise måten å beregne tid på. De fungerer ved at de bruker et atoms resonansfrekvens som oscillator.

Når et atom påføres energi utenfra, for eksempel en radiobølge, så vil elektronet inni gjøre et hopp ut av banen sin rundt atomkjernen. Når elektronet kommer inn i banen sin igjen, gir det fra seg en radiobølge med en helt bestemt frekvens, og det er denne frekvensen man kan måle tid med.

I den nye atomklokka som skal sendes ut i rommet brukes kvikksølvatomer.

Referanse:

NASA to Fly Deep Space Atomic Clock to Improve Navigation Technology, pressemelding fra NASA