Fredag 13. april var ingen ulykkesdag for Christer Fuglesang. Han og kollegene på romferden STS-116 ble tatt godt imot av en fullsatt sal med skoleelever i Oslo rådhus. Hør Fuglesang og romfergepilot Mark Polansky fortelle om opplevelsene i rommet!
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Var dere redde? Var maten god? Hvordan gikk dere på do? Så dere noen vesener fra andre kloder?
Spørsmålene fra utvalgte elever haglet som en meteorsverm over astronautene, som etter en kontrollert nedstigning langs trappen i Oslo rådhus til trompettoner av Debussy gikk inn for landing på podiet og ble møtt med varm applaus.
De fortalte om romferden og viste video på storskjerm. Enorme høyttalere forsterket opp rakettbrølet så hele festsalen ristet. Noen jenter på nest bakerste benk begynte å bli urolige, men spisset ører da den blide Joan Higginbotham fortalte om sine problemer med å gre det vektløse håret.
Studér naturvitenskap og teknologi og jobb hardt, var Christer Fuglesangs råd til elevene som kunne tenke seg å bli romfarere. Kanskje noen her i salen kommer til Mars, oppmuntret Mark Polansky.
Ikke redde
Jeg var aldri redd, svarte Polansky på spørsmål fra journalistene om ikke astronautene var redde for å lide samme skjebne som Columbia-astronautene som forulykket under landingen. Det jeg bekymret meg om var slikt jeg kunne gjøre noe med.
Polansky fikk også spørsmål om det ikke var tøft for astronautene å jobbe når de ble kvalme og romsyke. Vi var profesjonelle og hadde fokus på jobben vi skulle gjøre, svarte han. Trengte vi noen minutter til å hente oss inn, fikk vi det. Og alle hadde en reserve som kunne tre inn hvis det ble kritisk.
"Mark Polansky (t.v.) og Christer Fuglesang svarer på spørsmål fra journalister.> Bemannede eller ubemannede romferder Ville det ikke vært bedre å bruke pengene på å sende opp ubemannede romsonder i steden for romfarere? Ville ikke dette gitt større forskningsresultater? Verken Fuglesang eller Polansky var enige i at det var en motsetning her. Tvert imot, noen ganger er fjernstyrte romsonder best og andre ganger er mennesker nødvendige. Polansky viste til hvordan astronauter hadde klart å reparere og vedlikeholde romteleskopet Hubble.
Mark Polansky var pilot da romferga landet. Han opplevde landingen som kanske utfordrende. På grunn av sidevind måtte han legge romfergen i en sving som presset romfarerne hardere ned i stolene enn normalt, og det tok på etter mange dagers vektløshet.
Likevel var han så fokusert på oppgaven at det ble en flott opplevelse å lande romferga på den neste fire kilometer lange rullebanen ved Cape Canaveral i Florida.
"Robert Curbeam (i forgrunnen) forteller om ett av sine oppdrag utenfor den internasjonale romstasjonen. Fra venstre mot høyre: Mark Polansky, Joan Higginbotham, Christer Fuglesang, Robert Curbeam"
Til slutt var alle astronautene enige om at det hadde vært en fin tur. Vi pleier å si at dette var juleferien vår, sa Joan Higginsbotham med glimt i øyet.
Ville dere gjøre det om igjen, ville en av elevene i salen vite.
Å ja, sa Christer Fuglesang uten et sekunds betenkningstid. Og alle lo og forstod ham godt.
