Multikulturelt i rommet

Raketten Falcon-9 ble skutt opp 4. juni med en testversjon av et nytt privat romskip for sju astronauter. Framtidas kappløpere i rommet blir et fargerikt fellesskap av gründere og nye romnasjoner.

Publisert
Flacon 9 skytes opp 4. juni 20:45 norsk sommertid (Foto: Matthew Simantov, Creative Commons Attribution 2.0 Generic licence)
Flacon 9 skytes opp 4. juni 20:45 norsk sommertid (Foto: Matthew Simantov, Creative Commons Attribution 2.0 Generic licence)

Historien til Sojuz

Sojuz’ historie er broket. Romskipet var opprinnelig en del av det sovjetiske månelandingsprogrammet på sekstitallet. En variant bygget for to astronauter ble sendt på flere forsøksturer rundt månen, men uten mannskap.

Alle så nær som én kapsel fikk en oppbremsing som var så brå, at hvis det hadde vært folk om bord, ville de blitt hardt skadet eller klemt til døde ved returen til jorda.

Den første bemannede Sojuz-ferden i 1967 ble da også en tragedie. Tross store tekniske problemer ble en oppskytning tvunget gjennom.

Ubekreftede rykter sier at Jurij Gagarin var satt opp som reserve, og at han prøvde å bli valgt som astronaut, fordi han visste at ledelsen i Sovjetsamveldet ikke ville våge å risikere livet til en folkehelt.

Men Gagarin lyktes ikke, og etter tretten runder rundt jorda med mange problemer ble astronauten Vladimir Komarov beordret tilbake til jorda. Fallskjermen sviktet, og romskipet traff bakken med en fart av 140 kilometer i timen og tok fyr. Lokale bønder ilte til og slukket, men Komarov døde momentant i sammenstøtet.

Denne ulykken forsinket hele Sojuz-programmet, og bidro til slutten for det sovjetiske måneprogrammet. Soyuz ble bygget om til fraktskip for folk til romstasjoner.

Et nytt makabert kapittel i den tidlige Sojuz-historien ble skrevet i 1971, da den aller første ferden til den aller første sovjetiske romstasjonen Saljut 1 endte med at alle de tre astronautene ble drept da de vendte tilbake til jorden fordi kapselen mistet lufttrykket. I de første Sojuz-kapslene var det nemlig ikke plass til at astronautene kunne sitte med romdrakter på.

Historien til Sojuz

Sojuz’ historie er broket. Romskipet var opprinnelig en del av det sovjetiske månelandingsprogrammet på sekstitallet. En variant bygget for to astronauter ble sendt på flere forsøksturer rundt månen, men uten mannskap.

Alle så nær som én kapsel fikk en oppbremsing som var så brå, at hvis det hadde vært folk om bord, ville de blitt hardt skadet eller klemt til døde ved returen til jorda.

Den første bemannede Sojuz-ferden i 1967 ble da også en tragedie. Tross store tekniske problemer ble en oppskytning tvunget gjennom.

Ubekreftede rykter sier at Jurij Gagarin var satt opp som reserve, og at han prøvde å bli valgt som astronaut, fordi han visste at ledelsen i Sovjetsamveldet ikke ville våge å risikere livet til en folkehelt.

Men Gagarin lyktes ikke, og etter tretten runder rundt jorda med mange problemer ble astronauten Vladimir Komarov beordret tilbake til jorda. Fallskjermen sviktet, og romskipet traff bakken med en fart av 140 kilometer i timen og tok fyr. Lokale bønder ilte til og slukket, men Komarov døde momentant i sammenstøtet.

Denne ulykken forsinket hele Sojuz-programmet, og bidro til slutten for det sovjetiske måneprogrammet. Soyuz ble bygget om til fraktskip for folk til romstasjoner.

Et nytt makabert kapittel i den tidlige Sojuz-historien ble skrevet i 1971, da den aller første ferden til den aller første sovjetiske romstasjonen Saljut 1 endte med at alle de tre astronautene ble drept da de vendte tilbake til jorden fordi kapselen mistet lufttrykket. I de første Sojuz-kapslene var det nemlig ikke plass til at astronautene kunne sitte med romdrakter på.

Falcon 9 er ingen småfugl. Den kan løfte like mange tonn opp i bane rundt jorda som romferga kan ha i lasterommet sitt.

I nesa på raketten sitter en strippet utgave av det som kan bli ett av framtidas amerikanske romskip – det privatbygde SpaceX Dragon.

Denne første versjonen av SpaceX Dragon er det amerikanerne kaller et “boilerplate”-romskip, en grovstøpt prototyp som er laget for å prøve ut hvordan romskipet oppfører seg før det er ferdig utviklet.

Raketten ble skutt opp fra Cape Canaveral fredag 4. juni klokka 20:45 norsk sommertid, og gikk inn i en bane 250 kilometer over jorda.

Plass til sju astronauter

Gründeren bak SpaceX heter Elon Musk, en fysiker fra Sør-Afrika som er bedre kjent for å ha vært med på å starte opp betalingstjenesten Pay-Pal på internett og el-sportsbilen Tesla.

Slik vil SpaceX Dragon-romskipet kobles til Den internasjonale romstasjonen (Illustrasjon: NASA)
Slik vil SpaceX Dragon-romskipet kobles til Den internasjonale romstasjonen (Illustrasjon: NASA)

SpaceX leder nå det private kappløpet om å utvikle framtidas romskip for NASA, og har tegnet kontrakt om levering av forsyninger med Falcon 9-raketten og Dragon-romskipet til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Dragon er foreløpig det eneste private romskipet som i neste omgang også skal frakte mennesker opp i bane rundt jorda. Det vil få plass til hele sju astronauter.

Bare i en bue

Et annet privat romskip har også fått mye omtale i media, nemlig SpaceshipTwo fra Sir Richard Bransons selskap Virgin Galactic.

Dette romflyet skal riktignok frakte turister opp i verdensrommet fra New Mexico, Kiruna og Abu Dhabi, men bare i en bue før det lander igjen.

SpaceshipTwo Enterprise under en prøveflygning fra Mojave-flyplassen i USA. (Foto: Mark Greenberg, Virgin Galactic)
SpaceshipTwo Enterprise under en prøveflygning fra Mojave-flyplassen i USA. (Foto: Mark Greenberg, Virgin Galactic)

SpaceshipTwo har ikke kraft nok i rakettmotoren til å komme i bane rundt jorda, langt mindre dokke med ISS.

Nytt liv for romstasjonen

ISS vil få en mye viktigere oppgave for bemannede romferder etter at president Obama endret USAs romplaner med budsjettforslaget 1. februar og sin tale på Cape Kennedy den 15. april i år.

- Vi vil utvide livet til den internasjonale romstasjonen med trolig mer enn fem år, sa Obama i talen. Romstasjonen skal brukes som et nasjonalt romlaboratorium, der ny romteknologi skal utvikles.

- Dette inkluderer teknologier som mer effektive støttesystemer for mennesket i rommet, som vil bidra til å redusere kostnadene ved framtidige romferder, sa Obama videre.

Når den aller siste romferga STS-133 Discovery lander i slutten av september i år, står det russiske Sojuz-romskipet klar til å ta over fergetrafikken av folk til ISS.

Gammel gamp gjør nye sprang

Et Sojuz-romskip skytes opp fra Baikhonur-basen i Kazakhstan 26. april 2003 med NASA-astronauten Edward T. Lu og den russiske kosmonauten Jurij Malentsjenko. (Foto: NASA)
Et Sojuz-romskip skytes opp fra Baikhonur-basen i Kazakhstan 26. april 2003 med NASA-astronauten Edward T. Lu og den russiske kosmonauten Jurij Malentsjenko. (Foto: NASA)

Sojuz har allerede lenge gjort denne jobben. Spesielt i periodene der den amerikanske romferga var satt på bakken etter ulykker, var den russiske arbeidsgampen god å ha.

Sojuz har en lang, fargerik og delvis tragisk historie (se faktaboks). Det ble opprinnelig bygget som en del av det sovjetiske månelandingsprogrammet på sekstitallet.

Ulykker forsinket Sojuz-programmet, og ble bokstavelig talt spiker i likkisten for  måneprogrammet. Soyuz ble bygget om. Nå skulle den ikke frakte folk til månen, men til romstasjoner.

Stadig nye versjoner av Sojuz-kapselen ble bygget, og etter hvert ble Sojuz regnet som den mest pålitelige måten å komme seg opp i bane rundt jorda på.

Super-Sojuz?

Rundt 2005 var planen å erstatte Sojuz med et lite romfly kalt Kliper. Nå er dette romflyet imidlertid lagt i møllpose på ubestemt tid, og Sojuz skal etter planen utvikles videre med enda bedre instrumenter og en ny modul for å dokke med Den internasjonale romstasjonen.

Den ultimate planen var å lage en “Euro- Sojuz” som kunne sendes i bane rundt månen med en boligmodul utviklet av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, kanskje også med et system for å lande på månen.

Denne planen led imidlertid en stille død rundt 2008, selv om den ikke offisielt er avlivet.

Sojuz-romskip i bane rundt jorda (Foto: NASA)
Sojuz-romskip i bane rundt jorda (Foto: NASA)

Russerne kobler fra

Russerne har også videre planer for romstasjoner i bane rundt jorda. Når ISS en gang mellom 2025 og 2030 skal vrakes, planlegger russerne å koble fra sine moduler før de brenner opp i atmosfæren og sette dem sammen til en ny romstasjon, kalt Orbital Piloted Assembly and Experiment Complex (OPSEK).

Det ligger gammel bitterhet mellom russiske og amerikanske romfartsmyndigheter bak disse planene.

Russerne hadde sin romstasjon Mir i full drift helt siden den ble ferdigstilt i 1996, to år før Den internasjonale romstasjonen ble påbegynt.

Til månen og Mars

Da Sovjetsamveldet brøt sammen, hadde ikke russerne penger til å holde sin skrantende Mir i drift, og måtte brenne den opp i atmosfæren i januar 2001.

Men russerne har helt siden nittensekstitallet hatt større drømmer enn pengestrømmer for utforsking av rommet.

MIR-romstasjonen fotografert fra romferga Discovery, 12. juni 1998. (Foto: NASA)
MIR-romstasjonen fotografert fra romferga Discovery, 12. juni 1998. (Foto: NASA)

ISS var for russerne et nødvendig prosjekt, blant annet fordi Sojuz-flåten kunne bli en pengemaskin med russiske kosmonauter som drosjesjåfører til ISS. Men ISS var et stort gjesp for russerne, en reprise av Mir. Nå vil kanskje OPSEK bli neste kapittel i russernes romeventyr.

OPSEK skal være base for ferder til Mars og månen. Med en slik base kan romskip laget spesielt for interplanetariske romferder settes sammen trinnvis i verdensrommet.

Det gjenstår å se om Obamas nye og mer eventyrlige romplaner for ISS vil gjøre OPSEK mindre aktuell som alternativ. Uansett vil Sojuz fortsatt gjøre nytte for seg som romdrosje og redningskapsel for ISS. En Sojuz-kapsel er nemlig koblet til stasjonen som en livbåt i rommet.

Kinesisk himmelpalass

Sojuz har også inspirert andre nye romfartsnasjoner når de har laget sine bemannede romskip, for eksempel Kinas Shenzhou-romskip.

Navnet blir poetisk oversatt som den “himmelske farkost” eller “magiske båt”. Romskipet er større enn sitt russiske forbilde, og har alt fløyet med folk tre ganger.

En modell av det kinesiske Shenzhou-romskipet montert inn foran et bilde av jordkloden og månen tatt fra rommet. (Bilde: Steven S. Pietrobon, GNU Free Documentation License" , Version 1.2 eller senere/NASA/montasje forskning.no)
En modell av det kinesiske Shenzhou-romskipet montert inn foran et bilde av jordkloden og månen tatt fra rommet. (Bilde: Steven S. Pietrobon, GNU Free Documentation License" , Version 1.2 eller senere/NASA/montasje forskning.no)

Det neste oppdraget til “Den magiske båten” blir å anløpe “Det himmelske palasset”. Det er nemlig navnet på Kinas første romstasjon, Tiangong 1. Dette romlaboratoriet skal etter planen skytes opp i 2011, og vil bli fulgt av flere lignende palasser i bane rundt jorda.

Gaganauter

Også det indiske Orbital Vehicle (OV) har Sojuz som russisk forbilde, men er mindre. Inderne har i mange år samarbeidet med Sovjet og seinere Russland om teknologi.

De har fått hjelp av russerne til å konstruere og bygge dette første bemannede romskipet med plass til tre astronauter, eller gaganauter, som folk i den indiske romindustrien liker å kalle dem. Gatana er sanskrit for “den enorme himmel over oss”.

De første gaganautene skal etter planen skytes opp i bane rundt jorda fra Satish Dhawan-romsenteret i delstaten Andra Pradesh i 2016.

Euro-nauter?

Også den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har planer for en bemannet romkapsel.

En videreutviklet utgave av det ubemannede ISS-forsyningsskipet ATV vil kanskje om noen år fly med fire eller fem astronauter.

Planlagt bemannet videreutvikling av det europeiske ubemannede lasteromskipet ATV. (Illustrasjon: Fra ESA-video)
Planlagt bemannet videreutvikling av det europeiske ubemannede lasteromskipet ATV. (Illustrasjon: Fra ESA-video)

Et slikt romskip ble vist fram på den internasjonale fly- og romfartsutstillingen i Berlin i 2008.

Fargerikt i rommet

Iran annonserte i 2008 at landet har planer om å sende mennesker i bane rundt jorda i løpet av ti år. Men Iran har en lang vei å gå. Først i februar i fjor klarte landet å sende opp en satellitt med sin egen rakett. Det er usikkert om disse planene er mer enn et propagandaframstøt.

Det er altså et brokete, fargerikt fellesskap som nå retter rakettene mot verdensrommet og vil skrive de neste kapitlene i historien om mennesket i rommet. Noen drømmer vil briste, andre vil våkne og bli til virkelighet.

Uansett er den tiden forbi da kald krig drev fram de tunge, statlige mastodontprosjektene som førte til romfarts-dinosaurer som Saturn 5-raketten og måneskipet Apollo. Framtidas romskip vil være små og smarte.

Og hvem blir de neste til å sette fot på månen eller Mars? Det spørsmålet er mer pirrende uavklart enn noensinne.

Lenker:

Nettsidene til SpaceX

Nettsidene til Virgin Galactic

President Obamas romfartstale på Kennedy Space Center 15. april 2010
Video av talen (begynner ved 3:30)

Mer om historikk og framtidsplaner for Sojuz-kapselen på nettstedet russianspaceweb.com

OPSEK, neste generasjon russiske romstasjon

Detaljert artikkel om den kinesiske Shenzhou-romkapselen fra nettstedet astronautix.com

Artikkel om Indias planer for bemannede romferder på nettstedet space.com

Kinesisk nyhetsinnslag om TianGong-1-romstasjonen (YouTube)

Artikkel på nettsidene til ESA om bemannet europeisk romskip (ARV) basert på frakteskipet ATV

Irans romplaner, artikkel fra Reuters