Skal man først dra til Merkur, gjelder det å forberede seg godt. Et dugelig kart kan komme godt med hvis man skal finne fram. Kloden er nemlig den nest minste av de ni planetene, og hvis jorda var en fotball ville ikke Merkur vært større enn en tennisball.

Ikke er det så lett å få øye på den heller. Planeten går nemlig så tett rundt sola at man stadig må myse mot lyset for å se den.

Og mens vi er inne på solbeskyttelse: siden temperaturen på
overflata av den lille kloden kan nå 467 grader på en fin midtsommerdag, er det best å lage et fartøy som tåler steiken.

Men det holder ikke med et smeltesikkert skrog og et godt kjøleanlegg. Om natta kan temperaturen nemlig rase ned til 183 minusgrader, så det kan nok lønne seg å ta med varmeovner og et ekstra par med votter.

Døgnforvirring

Ankommer man planeten på dagen er det imidlertid ikke sikkert at man får se noe til nattemørket i det hele tatt. Et døgn på Merkur varer nemlig i 176 dager, og lander man i det sola står opp er det altså rundt 88 jorddøgn til solnedgang, så vær forberedt på jetlag.

Det kommer uansett ikke til å bli så greit å holde styr på tida mens man er på besøk. Jorda bruker et døgn på å snurre rundt sin egen akse, og 365 døgn på en runde rundt sola. Merkur bruker hele 59 dager på å snurre rundt seg selv, men likevel tilsvarer ikke dette et skikkelig døgn med dag og natt.

Planeten bruker bare 88 jorddager på en runde rundt sola, og fordi kloden i løpet av sitt lange døgn stadig snur en ny side mot sola, blir lengden på dagen og natta forskjøvet. Regner man døgnet som en dagperiode pluss en nattperiode, tilsvarer ett eneste døgn på Merkur 176 jorddøgn.

Svimmel sol

Den noe merkelige tidsregninga gjør at solas gang på himmelen vil se en smule ding-dong ut også. Antagelig vil den dyppe opp og ned over horisonten en gang før den vandrer et stykke opp over himmelen. Så vil den stoppe opp helt, snu og fortsette i en annen retning ei stund, før den til slutt fortsetter i sin opprinnelige kurs.

Og alt denne solforvirringa kan du få med deg mens du hopper rundt som en lettbent legomann. Gravitasjonen på Merkur er bare en tredjedel av jordas, og det vil si at en hundrekilos muskelbunt blir redusert til ei 35 kilos flis på null komma niks.

Niks atmosfære

Men selv hvor lett og fri man føler seg, er det nok best å holde drakta på, for det finnes ikke rare atmosfæren på Merkur. Solvinden freser opp partikler av oksygen, natrium og helium fra bakken, men på grunn av den skåldende heten forsvinner disse fort ut i rommet.

Fordi atmosfæren mangler, har planeten verken vind eller vann som former landskapet, og dermed skulle man kanskje tro at overflata var glatt og fin som ei nypolert isse. Men hvis du planlegger å ta med spaserskoene, er det bare å tenke om igjen.

Uten en atmosfærisk beskyttelse mot universets stein og skrot, er store deler av overflata gjennompepret med små og store krater fra årtuseners bombardement fra rommet. Dessuten er overflata full av kilometerhøye skrukker fra tidenes morgen. Da planeten kjølnet, krympet den nemlig, og forvandlet seg til en slags himmelsk rosin.

Severdigheter på Merkur

Siden Mariner 10 er det eneste fartøyet som noen sinne har vært i nærheten av Merkur (1974-75), er det ikke all verden vi vet om turterrenget der oppe. Men guideboka for planeten har i det minste et par severdigheter på lista.

Caloris-bassenget er en av de største formasjonene på planeten, og måler 1 300 kilometer i diameter. Bassenget er antageligvis resultatet av et gigantisk asteroidekræsj en gang i planetens tidlige historie.

Er man riktig eventyrlysten, kan man også ta en polekspedisjon for å se etter snø. I følge målinger fra jorda ser det nemlig ut til at det finnes is i polområdene, og forskerne tror at den må ligge i bunnen av dype kratere der sola aldri skinner. Og det hadde vel vært noe.

Kan du se for deg en skikkelig snøballkrig, i 400 plussgrader?

Les mer…

Institutt for teoretisk astrofysikk, UIO: Merkur
NASA: Solar system bodies: Mercury
Institutt for teoretisk astrofysikk, UIO: En oversikt over solsystemet
LANL: Mercury