Antares-raketten eksploderte like etter take-off. (Foto: Skjermdump/NASA)

Hva skjedde i ulykkene med Antares-raketten og SpaceShipTwo?

I slutten av oktober skjedde det to ulykker i den private romfarten, med bare noen dagers mellomrom.

Den 28. oktober eksploderte den ubemannede Antares-raketten rett etter at den lettet fra som skulle opp til den internasjonale romstasjonen ISS med forsyninger og eksperimenter.

Raketten eksploderte under oppskytning, men ingen mennesker kom til skade.

Det gikk verre med SpaceShipTwo, det lille romturist-skipet til Virgin Galactic som brakk fra hverandre i lufta over California den 31. oktober.

Romskipet ble styrt av to piloter. Annenflygeren døde i ulykken, mens piloten klarte å komme seg ut og utløse en fallskjerm. Han ble hardt skadet i ulykken.

Nå har etterforskningene av begge ulykkene begynt for fullt.

SpaceShipTwo

Ulykken skjedde rundt 11 sekunder etter at SpaceShipTwo fyrte rakettmotoren.

– Vi er langt unna å finne svaret, det vil ta månedsvis å kartlegge selve årsaken til ulykken, sier Christopher A. Hart på en pressekonferanse, leder i National Transportation Safety Board (NTSB) i USA som etterforsker ulykken.

Han understreker at resultatene deres bare er en presentasjon av fakta, og ikke en konklusjon om årsak.

Etterforskerne fant at SpaceShipTwo brakk fra hverandre to sekunder etter at de bevegelige vingene på romskipet hadde blitt aktivert.

Vippende vinger

De bevegelige vingene kan tippes opp og ned, noe som kalles feathering Når romskipet flyr oppover under motorkraft, er vingene nede.

Når romskipet skal tilbake til jorda, kan vingene tippes opp for å skape mer luftmotstand for å bremse. Hele manøveren kan sees i videoen under, under en testflygning tidligere i år.

Vingene skal egentlig ikke løftes før romflyet når en hastighet på 1,4 mach (1,4 ganger lydhastigheten), men romskipet hadde bare en hastighet på 1 mach da vingene ble løftet, ifølge NTSB.

To forskjellige ting må gjøres i cockpiten for at vingene skal tippe. Ett håndtak låser opp vingene, og et annet håndtak brukes for å vippe vingene.

En video fra cockpiten viser at annenflygeren hadde beveget på håndtaket som låser opp vingene, men ikke tatt på vippe-håndtaket, forteller Hart. Dermed er det ikke snakk om en bevisst vingetipping, sier Hart etter spørsmål fra salen.

Etterforskerne fant også drivstofftankene og motoren blant vrakgodset, og begge var intakte, så det hadde ikke skjedd en eksplosjon under ulykken.

Undersøkelser av vrakdelene, utført av National Transportation Safety Board. (Foto: NTSB)

På spørsmål om flyet ble ødelagt på grunn av aerodynamiske forhold eller pilotfeil, sier Hart at det er altfor tidlig å konkludere med noe som helst ennå.

Se pressekonferansen her:

Antares-eksplosjonen

I videoen under kan du se hva som skjedde da Antares-raketten skulle ta av fra en oppskytningsrampe i Virigina den 28. oktober.

Antares bygges av det private selskapet Orbital Sciences, og har hatt fire suksessfulle oppskytninger siden jomfruturen våren 2013.

Raketten bar på forsyningsfartøyet Cygnus, som skulle frakte forsyninger og eksperimenter opp til den internasjonale romstasjonen.

Foreløpig tror etterforskerne hos Orbital at ulykken ble forårsaket av en motorfeil, ifølge en pressemelding fra selskapet. 

Etter å ha undersøkt målinger og data fra oppskytningen, tror de at en drivstoffpumpe kan ha sviktet, og kanskje forårsaket ulykken. Derfor har de besluttet å slutte å bruke disse motorene, selv om de ennå ikke vet den nøyaktige årsaken til ulykken.

Rakettmotorene som Orbital har brukt på Antares-raketten er basert på den russiske NK-33-motoren fra 60- og 70-tallet, som egentlig skulle brukes på den sovjetiske måneraketten N-1. Det amerikanske selskapet Aerojet skal ha kjøpt motorene og lisens til å produsere dem etter Sovjetunionens fall.

Aerojet Rocketdyne har oppgradert og modifisert det originale russiske designet, og kalt motoren AJ26.

– Stort tilbakeslag

– Det er en ganske spesiell situasjon, og det er ikke heldig for de to aktørene, sier avdelingsleder Terje Wahl ved Norsk romsenter til forskning.no.

Orbital har en fraktavtale med NASA, mens Virigin Galactic prøver å starte et helt eget marked for romturisme. Den første kommersielle romturen for turister skulle skje i første halvdel av 2015, men denne turen kommer neppe til å bli gjennomført.

– Det er jo et stort tilbakeslag både for image og for investorer, spesielt når man skal etablere et helt nytt marked for romturisme.

Når det gjelder frakt til romstasjonen, er det to private selskaper som har kontrakter: Orbital og SpaceX, grunnlagt av mannen bak Tesla, Elon Musk.

I pressemeldingen hevder Orbital at ulykken ikke vil ha noen store konsekvenser for framtidige oppdrag, siden de allerede hadde planlagt å oppgradere Antares-rakettene, men det er fortsatt tidlig i etterforskningsprosessen.

– Det er en mulighet for at de ender opp med å måtte redesigne hele raketten.

Selv om disse to separate ulykkene kom nesten oppå hverandre, håper Wahl at uflaksen nå er over.

– Vi får håpe at landingen på kometen neste uke går bra.

Onsdag 12. november skal Philae løsne fra Rosetta og lande på overflaten til kometen Churyumov-Gerasimenko.

Powered by Labrador CMS