For å bli klar til en romreise må man igjennom litt av hvert. Det har Andreas Mogensen kjent på kroppen.

I 2009 ble han valgt ut til «astronautskole» av Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA. Det har vært mye teori og pugging av tykke manualer om alt det tekniske om bord på romfartøyene. Men han har han også blitt utsatt for ekstreme fysiske utfordringer.

Den underjordiske grotten

I september 2012 ble Andreas Mogensen sendt ned i den enorme Sa Grotta-hulen på den italienske ferieøya Sardinia. Der oppholdt han seg i seks dager sammen med kolleger fra Canada, Japan, Russland og USA.

– Det er litt som å bestige et fjell midt på natten. Det er helt mørkt. Det eneste lyset er det du har med selv. Typisk er det bare en hodelykt, sier Mogensen.

Grotten var nokså uforutsigbar, forteller han.

– Det er fantastisk å få utforske et slikt hulesystem, for du vet aldri hva du finner rundt neste hjørne, sier Mogensen.

– Du kravler langs en loddrett klippevegg, og med ett snevrer grotten seg inn slik at du må ned på alle fire. Når du har kommet igjennom, åpner det seg en ny hule, hvor det kanskje er 30 meter opp til taket, og så møter du plutselig en sjø eller en elv.

Bli med ned i den underjordiske grotten (video: ESA):

Måtte lære russisk

For å kunne styre Sojuz-fartøyet som skal frakte Mogensen til og fra ISS, må man kunne russisk. Romskipets manual er skrevet på russisk, og kommunikasjonen med kontrollsenteret foregår på samme språk.

Det var vanskelig å lære, sier Mogensen.

– Jeg er flinkere i matematikk og fysikk. Språk har aldri vært min styrke, sier han.

– Russisk er dessuten nokså vanskelig, synes jeg. Det er seks forskjellige kasus – mens det på tysk bare er fire. Så det blir mange bøyninger.

Svetter i dypet på trening

Astronaut-elevene forbereder seg også på romvandringer. Denne treningen, som foregår nede i et veldig dypt svømmebasseng, har vært det tyngste. Det er nemlig vanskelig å bevege seg i romdrakten.

For å beskytte astronautene ute i verdensrommet settes trykket inne i romdrakten til 0,3 bar. De forholdene etterlignes under treningen, og da blir drakten helt stiv på yttersiden.

– Hver gang du skal bevege armene, beina eller fingrene, må du kjempe mot drakten. Vi svetter så mye at vi ofte mister flere kilo kroppsvekt under hver trening, forklarer Mogensen.

Fingre i bevegelse

På romvandringer bruker astronautene verktøy til å reparere noe på romstasjonens ytterside. Derfor er det mest fingrene som er i bevegelse.

– Det er som å klemme på en tennisball i seks timer. Så man er temmelig sliten etter en slik romvandring, sier Mogensen.

Se hvordan romvandringstreningen foregår. (Video: ESA)

Vektløshet er gøy

Selv om Andreas Mogensen fortsatt ikke har vært i rommet, har han allerede opplevd vektløshet. Det skjedde under parabolflyvninger, hvor et fly stuper mot jorden. Passasjerene opplever vektløshet i omkring 20 sekunder av gangen.

– Det er helt utrolig. Du står på gulvet, og med ett svever du rundt i kabinen. 

Disse flyvningene var en drøm som gikk i oppfyllelse for Andreas Mogensen.

– Da jeg var barn, drømte jeg ofte at jeg kunne fly, og disse flyvningene er det nærmeste man kan komme, forteller han.

24 timer i en livbåt

Hvis romskipet blir slått ut av kurs under landingen, er det viktig å kunne klare seg til redningsmannskapet kan finne frem. Derfor har Andreas Mogensen og kollegene vært på en rekke overlevelsesturer. På en av turene skulle de sitte i en livbåt ute på havet i 24 timer – en ekstremt kjedelig opplevelse, forteller han.

– Du sitter i en bitte liten livbåt med 5–6 andre personer, og det er ingenting å finne på. Det er så trangt at du ikke kan reise deg, for da kan livbåten kantre. Så du sitter der i 24 timer og forsøker å få tiden til å gå, sier den danske astronauten.

Under en ekte nødlanding blir det nok ikke like kjedelig, sier han.

– Da blir det mye mer adrenalin og bekymringer. Men under treningen var det kjedelig, sier Mogensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

[gallery:1]