Forskere skal få ny innsikt i prosessene på solen gjennom oppskytingen av den japanske solsatellitten Solar B, den 22. september. Bindeleddet mellom satellitten og solforskerne er norsk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Solsatellitten Solar B skal gå i polarbane langs skumringslinjen, på den måten bades den i sollys 24 timer i døgnet det meste av året. Illustrasjon: JAXA. Forsideingressbilde ved ISAS/JAXA."
- Norge har fått store kontrakter på både mottak og bearbeiding av data fra Solar B, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter til senterets internettside.
- Dyktige forskningsmiljøer og Svalbards gunstige beliggenhet langt mot nord, er grunnen til at Norge spiller en sentral rolle i prosjektet, fortsetter han.
Kontraktene er på 60 milioner kroner. Arbeidet skal gjøres ved Kongsberg Satellite Services, KSAT, og Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
Solen styrer livet på jorden. Vi kan ikke endre strålingen, men med kunnskap om prosessene på vår nærmeste stjerne forstår vi mer av hva som påvirker klima og teknologi, og dermed folks hverdag, skriver romsenteret.
Skarpøyd teleskop
Solar B, bygd av den japanske romfartsorganisasjonen JAXA, skal utforske prosesser i solens atmosfære. Fra sin posisjon i bane 600 kilometer over bakken er et optisk teleskop i stand til å samle inn data som ikke kan observeres fra jorden.
Det kraftige teleskopet fotograferer detaljer ned til 175 kilometer på solens overflate. Instrumentet er så skarpøyd at det ifølge romsenteret kunne stått i Oslo og tatt bilder av et bilskilt i Drammen.
Svalbard satellittstasjon er den eneste stasjonen i verden som kan ta imot data fra alle passeringene av solsatellitten, som vil gå rundt jorden 15 ganger i døgnet.
- Opprinnelig var meningen at Japan skulle lese ned alle dataene selv, noe som ville gitt fire nedlesinger i døgnet. På Svalbard kan man laste ned data ved alle 15 passeringer. Det firedobler mengden av vitenskapelig informasjon fra satellitten, sier Brekke.
Senter ved UiO
Datastrømmen går via fiberkabel til fastlandet og Japan, og deretter til et nybygd senter ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO).
Instituttet huser det europeiske datasenteret, der rådata blir lagret og katalogisert slik at de lett kan brukes av forskere over hele verden. På senteret utvikles også visualiserings- og analyseprogramvare for et av instrumentene på Solar B.
Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA bidrar til finansieringen av datanedlesning og drift av datasenteret ved UiO, for å sikre arven etter SOHO-satellitten, et vellykket prosjekt for europeiske forskere.
- Den norske deltakelsen i Solar B er et resultat av det gode samarbeidet mellom ESA og Norsk Romsenter. Regjeringen mener at dette viser hvilken stor betydning romvirksomheten har for norsk industri og forskningsmiljøer.
Det sier Nærings- og handelsminister Odd Eriksen i en kommentar på Norsk romsenters nettside. Solobservatoriet Solar B skal skytes opp fra Japan 22. september, 21:00 GMT.
"Data fra Solar B skal lastes ned på Svalbard 15 ganger i døgnet. Den japanske romorganisasjonen JAXA står bak bygging, oppskyting og drift av Solar B-satelliten. Illustrasjon: Trond Abrahamsen, ARR."
