Fartøyet fikk strøm fra solcellepaneler, og den 16. mars gikk landingsstedet inn i månenatten. Månenatten er rundt 14 jord-døgn lang.
Men før fartøyet var tapt i mørket, tok det bilde av solnedgangen på månen. Det var usikkert hvordan dette kom til å se ut.
Apollo 17-astronaut Eugene Cernan beskrev fenomenet i 1972. Han så en soloppgang og tegnet hvordan himmelen glødet før solen var synlig. Du kan lese mer om hans opplevelse på forskning.no.
Og nå mener NASA og det private romfartsselskapet Firefly Aerospace at de har avbildet omtrent det samme som Cernan så i 1972.
Du kan se en liten video av solnedgangen under.
På videoen kan du se solen forsvinne ned bak månehorisonten. Himmelen gløder før solen forsvinner og det blir veldig mørkt, veldig fort.
Det blir så fort mørkt fordi lyset nesten ikke har noen atmosfære å spre seg i. Det blir mørkt nesten med en gang, ifølge astronominettstedet Earthsky.
Men det er en glød der.
– Vakkert
– Dette var vakkert og veldig likt det astronautene på Apollo 17 fikk oppleve, sier Pål Brekke til forskning.no. Han er romforsker og fagsjef ved Norsk Romsenter.
Forskning.no snakket også med Brekke om forventningene til bildet før det ble publisert.
Han trekker fram at vi nå får se dette fenomenet i høy oppløsning for første gang.
– Da kan bildene analyseres og bedre forstå om dette er svevende støv, slik Cernan hevdet det måtte være under Apollo 17, sier Brekke.
Spredning av sollys
Bildene som Blue Ghost har tatt, kan gi bedre forståelse av hvordan sollyset blir spredt på månen og hvordan overflaten belyses, sier Brekke.
– Det kommer til å bli gjort mye fysikk- og optiske analyser på bildene, sa Joel Kearns på pressekonferansen om bildene, ifølge nyhetsnettstedet Space.com.
Han jobber med utforsknings-delen av NASAs vitenskapsoppdrag.
Annonse
Pål Brekke trekker også fram at undersøkelser av lysforholdene på månen kan bli viktige når man i framtiden skal lande nær månens sydpol, der solen står lavt på himmelen hele tiden.
Stephanie Werner er professor og forsker Senter for planetær beboelighet ved UiO.
Hun trekker fram at det er spennende med de kommersielle romselskapene.
– Det er mange nye romselskaper som vil prøve lykken, skriver hun i en e-post til forskning.no.
– Den vitenskapelige verdien er ikke alltid åpenbar, sier hun.
– Bildene anser jeg mer som feriehilsener og postkort fra verdensrommet. De ser i det minste pene ut.
Werner trekker fram at det er bra for promoteringen av vitenskap og at de hjelper med å spre kunnskap, men hun mener de ikke har noen vitenskapelig verdi.
– For å være ærlig bringer dette oss ingen vei vitenskapelig, men det kan åpne for framtidige oppdrag.
– Teknologisk er det helt fantastisk, selvfølgelig, sier Werner.
