26. november 2011 ble Atlas V skutt opp fra Cape Canaveral i Florida. Målet med oppskytinga var å dytte Mars Science Laboratory-sonden det første stykket på veien mot Mars.
253 dager senere, 6. august 2012, omtrent klokka 15 lokal tid, entra MSL-sonden Mars-atmosfæren over Gale-krateret i en hastighet på drøyt 20.000 kilometer i timen.
Sju minutter senere sto den snaut ett tonn tung roveren Curiosity så støtt planta på sletta Aeolis Palus som gravitasjonen på Mars tillater det. Sekshjulingen hadde allerede reist i 567 millioner kilometer, men det var på dette tidspunktet turen starta for alvor.
11 kilometer på tre år
På fredag var det tre år siden Curiosity landa på Mars. I løpet av 1095 døgn, noe som tilsvarer 1067 Mars-døgn, har roveren kjørt snaut 11 kilometer. Men hva har den egentlig fått utretta? Vi tar det fra starten.
Etter landinga brukte Curiosity noen dager på å sjekke at alt fungerte som det skulle, blant annet gjennom skyteprøver. Men roveren hadde uansett tid til å sende noen visuelle godbiter tilbake til Jorda.
Det første fargebildet fra Curiosity:
Bildet av landskapet nord for landingsplassen ble tatt av Mars Hand Lens Imager samme dag som Curiosity landa. (Foto: NASA)
– Landinga har kanskje vært høydepunktet så langt. Det at man fikk bremsa opp så voldsomt gjorde at prosessen ble mye mer nøyaktig. De to andre roverne på Mars, Spirit og Opportunity, traff overflata som baller og trilla til de stoppa. Curiosity ble satt pent ned, sier astrogeolog Hans Amundsen til NRK.no.
Han snakker på telefon fra Los Angeles, der han er for å være med på å avgjøre hvor Mars 2020-roveren skal lande når den tid kommer. Amundsen har vært med på å teste flere av instrumentene som nå er på Curiosity, og jobber nå med en bakkepenetrerende radar, RIMFAX, som skal være med på den nye roveren.
Videoen av landinga:
Ut på tur
Etter å ha holdt seg i ro på landingsstedet i drøyt tre uker, la Curiosity ut på tur – Glenelg, 400 meter unna, var målet.
På vei til Glenelg gjorde Curiosity sin første viktige oppdagelse – et uttørka elveleie bar bud om at det på et eller annet tidspunkt har rent vann rundt på Mars-overflata.
Ashwin Vasavada, sjefsforsker for Curiosity-teamet, sier til GeekWire at han fortsatt ser på dette som roverens viktigste oppdagelse hittil.
I oktober 2012 tok Curiosity sin første ordentlige jafs av Mars-overflata. 20 gram sand ble plukka opp og sendt inn i robotkroppen for å bli analysert av kjemi- og mineral-instrumentet CheMin.
Noen uker senere var resultatene klare, og de viste et komplekst kjemisk jordsmonn som blant annet inneholdt vann, svovel, og klor.
Villkår for liv
I mars 2013 gjorde Curiosity oppdagelsen som NASA rangerer aller øverst på sin liste over robotkjøretøyets foreløpige bravader.
Etter at drillen ble brukt for første gang viste steinprøver at Mars har inneholdt hydrogen, karbon, oksygen, nitrogen, svovel og fosfor – viktige forutsetninger for liv.
– En fundamental oppgave for dette oppdraget, er å finne ut om Mars kan ha hatt et miljø hvor liv har kunnet eksistere. Ut fra det vi vet så langt, er svaret ja, sa sjefsforsker Michael Meyer ved NASAs Mars-program den gangen.
I mai samme år kom beskjeden om at Curiosity, i løpet av sin 253 dager lange ferd fra Jorda til Mars, hadde blitt utsatt for stråling som var mange hundre ganger så sterk som strålinga på Jorda.
Strålinga som ble registrert var langt høyere enn det NASA tillater for astronauter på en eventuell bemanna tur til Mars.
I juni fikk vi se et milliardpikselbilde fra Mars, sammensatt av 900 forskjellige bilder. Her i en lavoppløselig versjon:
Sidan bildene er tatt over et stort tidsrom, og på ulike tider av døgnet, speiler mosaikken mange ulike lysforhold. (Foto: NASA, JPL-Caltech, MSSS)
Mot Mount Sharp
I juli 2013 la Curiosity ut på langtur. Etter å ha oppholdt seg under en kilometer fra landingsstedet i nesten ett år, satte roveren kursen mot Mount Sharp – turen var forventa å ta omtrent ett år.
6. august feira Curiosity ettårsdag for Mars-oppholdet. På det tidspunktet hadde den driftige roboten kjørt omtrent 1,7 kilometer, sendt 190 gigabits med data til Jorda – blant annet 70.000 bilder, og avfyrt laseren sin 75.000 ganger mot 2.000 forskjellige mål.
NASA Jet Propulsion Laboratory oppsummerte det første året på følgende vis:
På jakt etter vann
I september 2013 kom rapporten om at jordsmonnanalyser fastslo at Mars-overflata inneholder omtrent to prosent vann.
– Dette er gode nyheter for mennesker som skal utforske Mars. Siden jorda virker å være ganske lik over hele planeten kan man lett utvinne vann hvor som helst, sa Curiosity-forsker og rapportforfatter Laurie Leshin til BBC.
Mot slutten av 2013 viste boreprøver fra Yellowknife Bay at det for omtrent 3,6 milliarder år siden må ha vært en innsjø der.
Dette ble tolka som et godt tegn av forskere som håpa Curiosity skulle finne spor etter liv på Mars, selv om Sanjeev Gupta fra Mars Science Laboratory presiserte at innsjøen i seg selv ikke var noe bevis.
Livet på veien
I 2014 gikk det gjerne litt tid mellom hver nyhet fra Curiosity. Det rullende laboratoriet brukte storparten av tida si på å prøve å forsere Mars-terrenget på mest mulig skånsomt vis.
De seks aluminiumhjulene ble etter hvert prega av det steinete terrenget, og bakkemannskapet måtte velge ruter med omhu.
– Det har gått litt tregt. Den har kjørt rundt og kikka på mye rart, men analyseinstrumentene har det gått sakte med, sier Amundsen
Han forteller at det foreløpig bare er gjennomført tre bergartsprøver, noe han beskriver som “veldig lite”.
Men bilder har det blitt tid til - da Merkur passerte foran Sola i juni, gjorde Curiosity-kameraet oss i stand til å for første gang se en astronomisk passasje fra en annen planet:
Her ser vi fire forskjellige varianter av Merkur-passasjen sett fra Mars. (Foto: NASA, JPL-Caltech, MSSS, Texas A&M)
11. september 2014 kom Curiosity endelig fram til foten av det 5,5 kilometer høye fjellet Mount Sharp.
– Nå starter neste fase i det som allerede har vært en fantastisk introduksjon til Mars, sa Jim Green, sjef for NASAs Planetary Science Division, i en pressemelding.
Selfie ved foten av Mount Sharp. (Foto: NASA, JPL-Caltech, MSSS)
– Godt å få det bekrefta
Annonse
Etter 13 måneder på Mars sendte Curiosity hjem en, i et lete-etter-liv-perspektiv nedslående, beskjed om at den ikke fant særlig mye metangass.
Mot slutten av 2014 kom derimot rapporten om at roveren hadde registrert målinger som viste at metankonsentrasjonen på enkelte steder var ti ganger så høy som normen.
– Det finnes mange måter å lage metan på, dette trenger ikke akkurat å bety at noe ligger og råtner, sier Amundsen.
Curiosity fant også karbonforbindelser i steinprøver fra Mars-overflata.
– Det at de har påvist organisk materiale er kanskje, sammen med landinga, det viktigste Curiosity har vist oss. Vi hadde forventa å finne det, men det var godt å få det bekrefta. Det er jo det liv lages av.
Curiosity har kjørt omtrent 11 kilometer i løpet av tre år. (Foto: NASA)
Kan kjøre rundt i mange år til
Det har ikke vært flust av Curiosity-nytt så langt i 2015 heller, men i mars kom det rapport om at roveren for første gang hadde funnet nitrogen på Mars. Også dette er et positivt tegn når det gjelder potensiell beboelighet. Men det er også alt vi kan håpe på, forteller Amundsen.
– Curiosity vil uansett ikke kunne påvise liv, det har den ikke instrumenter til. Det den kan gjøre er å finne indiser på at det kan ha vært fordelaktige forhold for liv.
Reddit AMA - Curiosity svarer
I utgangspunktet hadde Curiosity en garantiseddel på to år, nå har den tøffa rundt på Mars i tre. Og den tar ikke nødvendigvis kvelden med det første.
– Det er litt krise med hjulene, de er i ferd med å bli revet i stykker. Hvis de holder er det ingenting i veien for at den kan kjøre rundt i ti år til. Det lille atomkraftverket som gir den energi holder i evigheter, sier Amundsen.
Vi gratulerer Curiosity med treårsdag på Mars, og satser på at roveren får mange flere år, kilometer, bergprøver, og bilder under beltet før den tar kvelden.
