Russernes Sojus-rakettsystem er tilbake i drift. I romulen ble seks nye satellitter fraktet opp i bane rundt Jorda.
EllingFinnanger Snøfugljournalist i NRK
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I samarbeid med:
Denne saken er produsert av NRK.
Phobos-Grunts mislykkede ferd
Den russiske romsonden skytes 8. november opp via en Zenit-rakett fra Bajkonur i Kasakhstan.
11 minutter senere ble den frigjort i en elliptisk bane, ca. 345 km over Jorda.
To utblåsninger fra sondens hydrazindrevne rakettmotorer var planlagt over Sør-Amerika.
Den første skulle løfte Phobos-Grunt til 4000 kilometers høyde.
En andre utblåsning skulle sende den mot Mars.
Russerne bekreftet senere at ingen av disse utblåsningene inntraff.
En uke senere oppnådde både ESA og russerne kort kontakt gjennom en antenne i Perth i Australia.
Etter dette har det ikke lykkes å gjenoppta kontakt med sonden, som nå ikke lenger har muligheten til å fullføre det planlagte oppdraget.
Russernes oppskytningsstatistikk ble ikke bedre da en telekommunikasjons-satellitt gikk tapt etter å ha blitt skutt opp i desember.
Bæreraketten Sojus-2 greide ikke å få den russiske Meridian-satellitten i bane rundt Jorda etter oppskytning fra landets Plesetsk-base, og rapporter melder om at den like etterpå krasjet nær byen Tobolsk i Sibir, ifølge BBC.
Smertefritt
Mens russerne fortsatt prøvde å finne ut hva som forårsaket feilen, ble en ny Sojus-rakett skutt opp fra Baikur-kosmodromen i Kasakhstan på den 28. desember.
Denne raketten var av type 2.1b, sammenliknet med sist ukes 2.1a. Disse to er designmessig svært like, men sistnevnte bruker en annen type motor i oppskytingens tredje fase, der feilen mest sannsynlig lå sist fredag.
Til stor lettelse gikk det denne gangen helt smertefritt, og alle de seks amerikanske Globalstar-satellittene ombord ble perfekt satt inn i sine respektive lave jordbaner.
– De ble plassert nøyaktig hvor vi trengte dem, og bakkestasjonene fikk kontakt ved første forsøk, sier en lettet Globalstar-sjef Tony Navarra etter oppskytningen.
– Det er utrolig at vi kan finne satellitter innen en halvtime etter at de blir sendt opp i rommet.
Etterlengtet oppgradering
Amerikanske Globalstar er et globalt satellittkommunikasjonssystem for blant annet internett- og mobiltelefontjenester. De seks siste satelittene etterfølger tolv andre som ble skutt opp i oktober 2010 - og nå sist i juli.
Etter at systemet ble satt i funksjon på slutten av nittitallet, har flere av de gamle satellittene blitt skadet av stråling. Dette har ført til svikt og problemer med å håndtere to-veiskommunikasjonen. Derfor var denne fornyingen av flåten svært etterlengtet.
Globalstar er dermed det første av de store sattellitttelefoniselskapene som oppgraderer systemene sine, og konsernet legger sin fremtid i hendene på denne andregenerasjons sammensetningen.
Minst seks til er ment å etterfølge de som allerede er skutt opp, for ytterligere å forbedre kommunikasjonstjenestene.
I hardt vær
For russernes Sojus-rakettsystem, som har fraktet både astronauter og sonder ut i rommet siden sluten av sekstitallet, var denne utskytningen et klart pusterom.
Russerne, og deres romorganisasjon Roskosmos, har vært under hardt press den siste tiden etter en lang rekke fiaskoer.
I august sviktet en Sojus-rakett som skulle supplere mannskapet på Den Internasjonale Romstasjonen (ISS), noe som førte til en seksukers stans av utskytninger.
Uken før klarte heller ikke en av russernes Proton-raketter å sette en kommunikasjonssatellitt i bane rundt Jorda.
Annonse
Mislykket langdistanseferd
Den kanskje største flausen kom med utskytingen av romsonden Phobos-Grunt, som var planlagt å myklande på Mars’ innerste måne Phobos.
Denne kom aldri ut av parkeringsbanen rundt Jorda, og de fleste ekspertene har etter hvert gitt opp å få kontakt med den.
Phobos-Grunt hadde også med seg den kinesiske sonden Yinghuo-1, som underveis skulle settes i bane rundt Mars.
Russerne fikk likevel med seg noen hyggelige øyeblikk fra 2011, selv om det som fikk mest internasjonal oppmerksomhet var basert på gamle bravader.
12. april markerte romfartsinteresserte verden over at det var 50 år siden Vostok I tok Jurij Gagarin i bane rundt Jorda i løpet av 108 grensesprengende minutter.