Discovery landet tirsdag etter 16 døgn i rommet. Nå gjenstår bare tre romfergeoppskytninger. Deretter blir det lenge til USA kan sende mennesker i bane rundt jorda igjen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Discovery ble skutt opp fra Cape Kennedy den 5. april, klokka 06:21 om morgenen, lokal tid.
[gallery:1]
Forsyninger og vedlikehold
Dette var en typisk forsynings- og vedlikeholdsekspedisjon til Den internasjonale romstasjonen. Discovery hadde med seg en ny amoniakktank. Amoniakk brukes som kjølevæske på Den internasjonale romstasjonen.
Amoniakktanken ble klargjort og montert i løpet av tre arbeidsøkter utenfor romstasjonen av astronautene Rick Mastracchio og Clay Anderson.
En gammel amoniakktank fra romstasjonen ble for øvrig demontert av den samme Clay Anderson på en tidligere romfergetur den 23. juli 2007.
Denne tanken ble sakte bremset opp i de øverste tynne luftlagene før den brant opp i jordas atmosfære og styrtet i Stillehavet over et år seinere, 3. november 2008.
Containerskipet Discovery
Hovedlasten på Discoverys nylig avsluttede ferd var den italienskbygde “godscontaineren” Leonardo.
Den inneholdt blant annet matforsyninger til romstasjonen, en fryser for laboratoriepreparater, en observasjonsmodul og et kombinert apparat for styrketrening og registrering av muskelstyrke.
Den europeiske lastemodulen Leonardo henger i den fjernstyrte robotarmen Canadarm2, som skal dytte den på plass i lasterommet til romferga Discovery for frakt tilbake til jorda. Bildet er tatt 16. april 2010. (Foto: NASA)
Leonardo fulgte nå for siste gang med ned igjen til jorda med Discovery, lastet med over ni tonn med avfall, utstyr som ikke lenger trenges på romstasjonen, og vitenskapelige eksperimenter som skal tilbake til forskerne på jorda.
Høytsvevende roteloft
Neste gang Leonardo sendes opp med forsyninger, blir det med Discovery på den siste romfergeturen i september i år.
Før denne oppskytningen skal Leonardo modifiseres. Da skal den nemlig bli igjen på romstasjonen og fungere som en permanent lagringsplass for forsyninger, reservedeler og avfall, altså et slags roteloft i verdensrommet.
Den internasjonale romstasjonen er for øvrig sikret et lengre liv i rommet, takket være president Obamas omprioriteringer innen USAs romprogram.
De eldste lever lengst
Selv om Discovery STS-131 var en typisk vedlikeholdsferd for romstasjonen, var den spesiell på flere måter.
Annonse
Ferden var den lengste for Discovery, som nå også er den eldste i fortsatt aktiv tjeneste. De to andre romfergene som er i tjeneste heter Atlantis og Endeavour. Discovery fløy for første gang i 1984.
Etter planen var dette nest siste tur for denne romferga, og Discovery vil trolig også få æren av å være den aller siste romferga som skytes opp i midten av september i år.
Etter denne ferden må amerikanske astronauter en lang tid framover bruke russiske Sojus-romskip for å komme i bane rundt jorda.
Tre av sju besetningsmedlemmer var dessuten kvinner på denne romferden. En av dem er japanske Naoko Yamazaki, som er tilknyttet Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA), den japanske motsvarigheten til NASA.
