Den lille Mars-roboten Spirit sliter fælt med å komme seg ut av ei sandgrop på den røde planeten. Det har resultert i et interessant og etterlengtet funn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er ikke så lett å klatre oppover i løs sand. Hvis Spirit ikke klarer å komme seg opp av sandgropa innen vinteren, kan den dø. I mellomtida har den funnet noe interessant... (Foto: NASA)
No pain, no gain, sa Jane Fonda på åttitallet, og siktet til at smertesky pyser aldri kom til å bli skikkelige bodybuilderstjerner. Nå kan det samme uttrykket beskrive situasjonen for Spirit – vår mann på Mars.
Eller vår robot, om du vil.
Marsroveren Spirit har nemlig brukt de siste seks månedene på å forsøke å kare seg ut av ei lumsk sandgrop. Om den greier oppgaven, og dermed overlever vinteren, er ennå i uvissa. Men i forsøket har den lille maskinen gjort en aldri så liten bragd.
- Roverens spinnende hjul har gravd seg igjennom en skorpe, og vi har funnet noe høyst interessant i den opprotede jorda, sier Ray Arvidson fra Washington University ifølge NASA.
Blant bøsset på bakken fantes det nemlig spor etter vann.
Jakter på vann
Helt fra begynnelsen av har Spirit og tvillingen Opportunity hatt i oppdrag å spane etter spor av vann. Men det var Opportunity som fikk den lette oppgaven. Den ble sluppet ned midt i noe som ligner en gammel, inntørket innsjø.
Spirit, derimot, måtte begynne arbeidet på ei slette av gammel lava, som med tida er banket mør og sandet av utallige meteornedslag. Og i løpet av de nesten seks åra som roboten har vært i sving, har den funnet lite som tyder på at området noensinne har vært vått.
Inntil nylig.
Stoffer vitner om fuktig fortid
Etter en møysommelig ferd fra landingsstedet, nådde Spirit endelig fram til området Columbia Hills, hvor den snublet over stoffet jernhydroksid, som blir til i våte miljøer.
Den oppdaget også stadig flere steiner som ser ut til å ha blitt skapt i fuktige omgivelser. Men så ble Spirit altså et noe hjelpeløst offer for denne sandgropa, da. Heldigvis, på en måte.
For nå har den faktisk også spadd opp sulfater.
- Sulfater er mineraler like under overflata som roper til oss at de ble skapt i dampåpninger, siden damp har svovel i seg, sier Arvidson til NASA.
Han mener at slik damp er forbundet med hydrotemal aktivitet, altså et tegn på at området en gang hadde vulkanisme som spydde ut vann.
Og akkurat slike steder kan ha vært hjemsted for fordums marsboere, tror forskeren.
En kald død
Annonse
Lille Spirit har altså en smule uforvarende gravd opp nye tegn på at vannet faktisk har flytt rundt på Mars. Men skal den følge oppgaven sin og lete videre, må den klare å klatre ut av sandgropa som den for øyeblikket står på kanten av.
Det blir kanskje ikke så lett, ifølge New Scientist.
Med tre nesten begravde venstrehjul og to høyrehjul ute av spill, er det ikke sikkert den er i stand til å redde seg opp. I så fall kan den dø der i sandgropa, neste marsvinter.
Sist vinter styrte forskerne roboten til et fint sted i en skråning, der solpanelene ble stående slik at de fanget opp mest mulig av det dyrebare sollyset. Dermed hadde den nok energi til å holde en liten lunk i sitt indre, så de vitale kretsene ikke skulle bånnfryse.
Til vinten kan det altså bli verre.
For øyeblikket står solpanelene slett ikke i optimal vinkel, og et tynt lag med støv er i ferd med å legge seg på overflata, skriver New Scientist.
Hvis Spirit ikke klarer å komme seg til et bedre sted, kan den dø en ensom død i den nådeløse marsiske vinterkulda.
