Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Japanske forskere fant et 65 meter bredt hull ved Marius Hills på månen. De mener dette er en åpning ned til en mye bredere lavatunnel under overflata. (ISAS/JAXA/Junichi Haruyama et al)
Stemningen var nok høy blant forskerne ved Japanese Aerospace Exploration Agency, da de oppdaget et 65 meter bredt hull, i nærheten av Marius Hills på månen. Junichi Haruyama og teamet hans hadde tross alt lett etter dem i flere år.
Langs overflata på den lille kloden løper nemlig lange, kanalaktige riller. Forskerne tror dette blant annet kan være rester av tunneler, skapt av fortidas lavastrømmer.
- En såkalt sinuous rille er en lang, buktende dal med bratte sider. Man tror at den er dannet enten ved at lava har smeltet en kanal ned i fjellet, eller ved at det er blitt dannet lavatunneler som senere kollapser, skriver Dr. Carolyn H. van der Bogert fra Westfälische Wilhelms-Universität, i en e-post til forskning.no.
Schroeter’s Valley på månen er et eksempel på en “sinuous rille”, en lang, buktende dal med bratte sider. Bildet ble tatt på Apollo 15-ferden. (Foto: NASA)
Hun er en av forskerne i Haruyamas team.
Lignende tunneler finnes faktisk her på jorda. De blir til når overflata av lavastrømmer størkner i møtet med kald luft. Etter hvert minker lavastrømmen, til den til slutt opphører. Kanalen er tom, men den størknede overflata blir stående igjen som et tak. (Se bilde av lavahule på denne nettsida.)
Fant hull
Det er nettopp slike hele tunnelsegmenter Haruyama og kollegaene hans har lett etter.
De jobbet først for å lage kameraet Terrain Camera. Det ble sendt til himmels med den japanske satellitten Kaguya, som så sirklet rundt månen i nesten to år. Og nå har forskerteamet søkt igjennom bildene kameraet har tatt, forteller van der Bogert.
Målet var å finne mindre åpninger i intakte lavahuler. Og resultatet var altså oppdagelsen av et 65 meter bredt hull, i forbindelse med en rille, skriver New Scientist.
Etter å ha studert flere bilder, tatt med sollys fra forskjellige vinkler, konkluderer forskerne med at hullet må være minst 80 til 88 meter dypt. De mener dette er en åpning i taket på en intakt tunnel, som selv er minimum 370 meter bred.
Men dette er også det eneste hullet de har funnet.
Selv om forskerne søkte langs tre andre riller i nærheten, fant de ingen antydninger til åpninger. Dette antyder at slike kikkehull på månen er sjeldne, skriver forskerne i rapporten, som nylig ble publisert i Geophysical Research Letters.
Sted for månebase
Det er ikke bare rein nysgjerrighet som har fått forskerne til å lete etter huler på månen.
Lavatunneler kan nemlig være mulige byggesteder for månebaser.
- En intakt lavatunnel kan tjene som beskyttelse mot de harde forholdene på måneoverflata, med meteorittnedslag, stråling og ekstreme temperaturvariasjoner, skriver de i rapporten.
Annonse
"Beboerne ved en framtidig månebase vil måtte beskytte seg mot meteorittnedslag, stråling og store temperaturendringer. Lavatunneler kan være et naturlig skjulested, mener forskere. Dette bildet viser derimot hvordan en base på overflata kan se ut. (Foto: NASA Glenn Research Center)
Regionen rundt Marius Hills har lenge vært en aktuell kandidat for videre utforskning av månen, og nettopp funnet av det berømmelige hullet gjør det ikke mindre interessant, konkluderer forskerne.
Nå vil de sette i gang enda grundigere leteaksjoner for å finne ut mer om åpningen til underverden, og også for å lete etter nye hull på enda mer detaljerte foto av måneoverflata. Det kan nemlig være mye mer å oppdage der oppe, mener van der Bogert
- Det kan meget godt finnes lavatunneler eller skjulte sinuous rilles som ikke er synlig fra rommet, fordi de ikke har falt sammen, og er dekt av andre lavastrømmer, skriver hun til forskning.no.
Referanse:
Haruyama, et. al., Possible lunar lava tube skylight observed by SELENE cameras, Geophysical Research Letters, 2009, doi:10.1029/2009GL040635.
