Den innerste, minste og raskeste av planetene i solsystemet holder fortsatt kortene tett til brystet.

Ikke siden Mariner 10 sirklet rundt Merkur i 1975 har den hatt besøk.

Men i dag, 14. januar 2008, vil et nytt sendebud fra Jorden igjen vise seg på himmelen over Merkur:

NASA-fartøyet Messenger.

Ta bilder

- Det er fortsatt svært mange ubesvarte spørsmål om Merkur. Nå håper vi at Messenger finner mange av svarene, sier Ralph McNutt ved Applied Physics Laboratory i USA.

Et av de første oppdragene til Messenger er å finne mer ut av hvordan Merkur tar seg ut på nært hold.

For 33 år siden klarte Mariner 10 bare å dokumentere 45 prosent av overflaten. Nå skal omtrent halvparten av det gjenstående området registreres, skriver nettutgaven til Nature.

Kjempekrater

Særlig interesse er det knyttet til Caloris-bassenget, et enormt krater som måler 1300 kilometer fra kant til kant.

Den voldsomme kollisjonen som skapte krateret, førte også til så kraftige sjokkbølger at merkelige fjellformasjoner ble dannet på den andre siden av Merkur.

Ved å studere de mindre kratrene inne i Caloris-krateret, håper forskerne å kunne datere når kjempekollisjonen skjedde, skriver Nature.

Is ved polene?

Det drøyt ett tonn tunge og knapt to meter lange romfartøyet skal også se etter spor av is ved polene.

Det er kanskje overraskende at det kan være is på planeten som er aller nærmest solen. Men forskerne har beregnet at det vil være kaldt nok for dette i små, beskyttede lommer.

Fra jorden er det også gjort radarobservasjoner som nettopp tyder på at det kan være is på Merkur.

Mystisk kjerne

En merkelig egenskap ved Merkur er at den har en svært stor kjerne av jern, og svært lite øvrig materie.

Kjernen utgjør hele tre firedeler av planeten, og er bare dekket av en tynn overflate av fjellgrunn som er rik på silikat.

Én forklaring på dette er at da planetene i solsystemet ble dannet, var den innerste delen svært rik på metall.

En annen teori hevder at solen i sin tid fordampet det meste av bergartene, men at jernet ble værende igjen på planeten.

Den tredje modellen hevder at Merkur en gang ble nesten splittet av en voldsom kollisjon, og at bergartene da ble spredt ut i rommet.

- Hver av disse hendelse ville etterlatt seg et særegent “fingeravtrykk” på Merkur. Vi håper at Messenger kan finne løsningen på gåten, sier en av forskerne i prosjektet i følge Nature.

Bane nær polene

Det lille romfartøyet har uansett en svært lang tur foran seg.

Etter å ha gått rundt Merkur skal romfartøyet sendes to ganger rundt solen.

Så går turen tilbake til Merkur i 2011, og da skal Messenger settes i bane over polene til Merkur.

Hovedoppgaven da vil bli å fravriste planeten nok en stor hemmelighet: Hvorfor den har et magnetisk felt.

Merkelig felt

Jordens magnetiske felt, som gjør at vi kan nyttiggjøre oss av kompasset, er omtrent 1000 ganger sterkere enn på Merkur. På Jorden stammer magnetfeltet fra elektriske strømmer dypt i jordens flytende kjerne.

Pussig nok har også Merkur en smeltet, flytende kjerne, til tross for at planeten forøvrig virker død og kald, skriver Nature.

Men forskerne er i tvil om det magnetiske feltet virkelig kan stamme fra denne kjernen, eller om det i stedet kommer fra selve overflaten.

Ved hjelp av et magnetometer ombord på Messenger håper forskerne å finne svaret. Dermed håper forskerne å fravriste Merkur enda en av den lille planetens store hemmeligheter.

Lenke:

Nature: Heading for Mercury