Mystisk storm på Jupiter

Voldsomme stormer raser med jevne mellomrom på Jupiter. Nå vet forskerne litt mer om det merkelige værfenomenet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nå er riktig nok også “normalværet” på planeten Jupiter temmelig heftig.

Over planeten, i den gassfylte og tette atmosfæren, farer det hele tiden voldsomme jetstrømmer, i inntil 600 kilometer i timen.

Jetstrømmene går i sirkler rundt planeten, og skaper langstrakte skyer i forskjellige farger. Disse avtegner seg tydelig på bilder av planeten.

I dette i utgangspunktet ekstreme miljøet er det altså at de mystiske og voldsomme stormene dukker opp med jevne mellomrom.

Jevne utbrudd

Første gang stormene kunne observeres av forskerne var i 1975. Neste gang de viste seg var i 1990.

Nå gjengir tidsskriftet Science en ny studie av det foreløpig siste utbruddet, som skjedde i mars 2007.

Hvorfor værfenomenet synes å inntreffe periodisk, med om lag 15 års mellomrom, er fortsatt en stor gåte. Det er ingenting i planetens kjente rytmer som skulle tilsi dette.

"I bakgrunnen sees Jupiters overflate. Det mindre bildet er tatt med kamera som fanger opp infrarødt lys, og viser stormene som to tydelige flekker i atmosfæren. Stormene brøt ut i mars 2007, og i løpet av bare ett døgn vokste de fra 400 kilometer til 2000 kilometer i utbredelse. (Foto: NASA)"

Mye flaks

Men mye takket være uventet flaks har forskerne nå fått mye ny viten om stormene på Jupiter.

Stormene i fjor kom nemlig idet romsonden New Horizons tilfeldigvis passerte i nærheten av planeten.

New Horizons var egentlig på vei til fjerntliggende Pluto, men kunne ta bilder og gjøre nye observasjoner av Jupiters stormer.

Også Hubble-teleskopet, som går i bane rundt jorden, vendte sine sylskarpe øyne mot Jupiter.

Store flekker

Bildene, som blant annet er tatt med infrarøde kameraer, avslører vindenes voldsomme omfang.

Selv om Jupiter er hele ti ganger større enn jorden, kan man tydelig se stormene som store flekker i atmosfæren.

De nye observasjonene avslørte også hvordan stormene kunne vokse fra en utstrekning på 400 kilometer til mer enn 2000 kilometer i løpet av bare 24 timer.

Frossen ammoniakk

I følge den nye studien tyder mye på at stormene oppstår i de nedre lagene av Jupiters vannholdige skyer, skriver internettpublikasjonen Science Daily.

De presser seg så fram som vertikale vinder, som driver oppover og tvers gjennom atmosfæren.

De fører blant annet med seg store mengder med frossent vann og ammoniakk, som slynges ut inntil 30 kilometer over Jupiters atmosfære.

Opptrer i par

De voldsomme stormene på Jupiter er altså observert tre ganger i løpet av drøyt 30 år.

Noe som overrasker forskerne er at de hver gang opptrer i par. Forskerne forstår ikke hva det er som skaper akkurat to samtidige stormer, og ikke for eksempel tre, fire eller bare en.

Stormene er heller aldri observert over polområdene, men holder seg nærmere Jupiters ekvatorområder. Det er også der jetstrømmene er kraftigst.

Upåvirket

Til tross for energimengdene som utløses i de voldsomme stormene, virker det ikke som om de konstante vindene (jetstrømmene) i atmosfæren blir særlig påvirket.

Hvordan disse jetstrømmene i det hele tatt oppstår, også gjenstand for mye diskusjon.

Mens noen mener at de skyldes ytre påvirkning fra solen, mener andre at det må være prosesser og indre energi fra planeten som driver strømmene.

Ned i dypet

Beregninger som er gjort i den nye studien antyder imidlertid at jetstrømmene som farer rundt planeten, også går svært dypt ned i atmosfæren. Kanskje strekker de seg inntil 100 kilometer under det tette dekket.

Så langt nede klarer ikke sollyset å trenge gjennom, og har ingen direkte påvirkning. I følge studien kan dette styrke teorien om at jetstrømmene som omhyller Jupiter, er et produkt av planetens indre energi.

Referanser

“Depth of a strong jovian jet from a planetary-scale disturbance driven by storms” A. Sánchez-Lavega, G. S. Orton, R. Hueso, E. García-Melendo, S. Pérez-Hoyos, A. Simon-Miller, J. F. Rojas, J. M. Gómez, P. Yanamandra-Fisher, L. Fletcher, J. Joels, J. Kemerer, J. Hora, E. Karkoschka, I. de Pater, M. H. Wong, P. S. Marcus, N. Pinilla-Alonso, F. Carvalho, C. Go, D. Parker, M. Salway, M. Valimberti, A. Wesley, Z. Pujic. Nature, 24 January 2008.

Lenke

Artikkel i Nature (abstract, med mulighet til å kjøpe hele artikkelen)

Powered by Labrador CMS