Bildene er tatt av NASA-romsonden Messenger, som sveipet bare 200 kilometer over planetens overflate den 14. januar i år.

Messenger har brukt 3,5 år på å komme fram til planeten, som bare er omtrent halvannen ganger større enn Månen.

- Bildene viser deler av Merkur som aldri før har blitt observert av noe romfartøy. Messenger har gitt oss en gullgruve av informasjon om planeten, kommenterer en forsker på NASA sine hjemmesider.

Tidligere trodde forskerne Merkurs hadde en overflate omtrent som den på Månen. De nye bildene fra Messenger viser at dette er feil.

Merkur har blant annet store klippeformasjoner, som strekker seg mange hundre kilometer på overflaten. Slike formasjoner finner man ikke på månen, skriver NASA på sine hjemmesider.

Enormt krater

Romsonden har også gjort nye observasjoner av et interessant nedslagsområde på Merkur som kalles Caloris-bassenget.

Dette er et enormt krater, som stammer fra det forskerne mener må ha vært et av de kraftigste nedslagene noen sinne i vårt solsystem.

Kollisjonen mellom Merkur og et ukjent himmellegeme var så voldsom, at det kan være forklaringen på merkelige fjellformasjoner som er dannet på den andre siden av planeten.

Nye observasjoner fra Messenger viser at krateret trolig er over 1.500 kilometer fra kant til kant. Det er enda større enn forskerne hittil har trodd, skriver NASA.

Edderkoppen

Inne i Caloris-bassenget finnes det også svært mange kratre fra mindre nedslag, som stammer fra senere perioder i planetens historie.

Ett av disse kratrene, som Messenger nå for første gang har dokumentert, har fått tilnavnet “Edderkoppen”.

Et blikk på bildet som er tatt av krateret forklarer navnevalget.

Første observasjon

Ikke ulikt trådene i et edderkoppnett, strekker det seg minst hundre grunne furer eller grøfter fra krateret og utover i landskapet.

Noe slikt har aldri tidligere blitt observert i vårt solsystem.

Selve krateret er omlag 40 kilometer i diameter.

- Krateret ligger omtrent i midten av “edderkoppnettet”. Men om de to fenomenene har noe med hverandre å gjøre vet vi ikke. Kanskje har krateret kommet til siden, sier en forsker tilknyttet prosjektet.

Mystisk magnetisme

Sist gang en romsonde var i nærheten av Merkur var i 1975. NASA-fartøyet Mariner 10 gjorde da ytterligere observasjoner av et merkelig fenomen på Merkur.

Akkurat som Jorden, har den lille planeten et magnetisk felt.

Her på Jorden tror forskerne det er elektriske strømninger i planetens indre som skaper magnetfeltet. På Merkur har det vært spekulert i om magnetismen finnes i planetens overflate.

Nye observasjoner gjort av Messenger viser uansett at dette magnetfeltet virker å være stabilt.

Da romsonden passerte den 14. januar, kunne den ikke observere såkalte magnetiske stormer, skriver NASA på sine hjemmesider.

Men flere observasjoner må gjøres før forskerne kan forklare magnetfeltet.

Hale av natrium

På sin ferd til Merkur registrerte de avanserte instrumentene på Messenger også et annet fenomen.

Solsystemets innerste planet sender nemlig ut stråling, som kan observeres in den ultrafiolette delen av spekteret.

Messenger forteller oss at strålingen stammer fra natrium, kalsium og hydrogen i planetens exosfære (atmosfære med svært lav tetthet).

Spyttes ut

Forskerne tror at disse stoffene reagerer med hete gasser som blåser ut fra fra sola og fanges i Merkurs magnetfelt. Stoffene blir da nærmest “spyttet” ut fra planeten.

Resultatet er en “hale” av natrium, som strekker seg 40.000 kilometer ut i verdensrommet fra Merkur.

Nye sveip

Den lille romsonden skal få et nytt sveip over Merkur senere i år, og på nytt i 2009.

Til slutt skal Messenger så styres inn i en fast bane rundt planeten, slik at enda flere av Merkurs hemmeligheter kan røpes.

- Resultatene vi har fått hittil er bare begynnelsen på helt ny viten om Merkur. Vi beveger oss inn i et kunnskapsområde der ingen har vært før oss, kommenterer en av forskerne på NASAs hjemmesider.

Lenke

Les saken på NASAs hjemmesider