En jeger farer gjennom verdensrommet, på jakt etter stjernestøv. Sent fredag kveld norsk tid skulle den amerikanske romsonden "Stardust" forsøke å fange inn støvkorn fra halen til kometen Wild-2.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Slik kan det ha sett ut med Spirit hakk i hel på Wild2. (Illustrasjon: NASA)"
Sonden fjernstyres fra jorda, og hadde fredag morgen en kurs som ville bringe den til passering i en avstand av mindre enn 300 kilometer fra kometens hode. Hvis forsøket lykkes, skal den fem meter lange sonden føre støvet tilbake til jorda i 2006.
- Dermed får vi for første gang prøver av de mystiske kometene returnert til jorda, påpeker astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard ved astrofysisk institutt, Universitetet i Oslo. Han betegner begivenheten som historisk.
Lynrask
- Oppgaven er langt fra enkel: Den fem meter lange sonden skal siktes inn på et punkt 300 kilometer unna kometens 5,4 kilometer store kjerne, som holder en hastighet seks ganger så høy som en riflekule, skriver Røed Ødegaard i sin orientering om prosjektet.
Han forteller at “Stardust” i november 2002 passerte asteroiden AnneFrank på bare 3 300 kilometers avstand, og tok ett av de få nærbilder som fins av et slikt himmellegeme. Asteroider er verdensrommets småstein, med en diameter på fra én til hundre meter.
Kometer er himmellegemer i elliptiske baner rundt sola, med stjernelignende kjerne og lang, lysende hale. -“Stardust” er vårt første forsøk på å sanke inn prøver fra en komet og bringe dem tilbake til jorda, sier forskeren Down Brownlee til nyhetsbyrået AFP.
Tøyelig
Sonden er utstyrt med en partikkelfanger som ligner en tennisracket og består av 99,8 prosent luft og 0,2 prosent fast materiale. Dette stoffet, som kalles aerogel, er så tøyelig at det kan stanse støvpartikler med svært høy hastighet uten å skade dem.
Aerogel er laget av ren silisiumdioksid, som sand eller glass, men er tusen ganger lettere enn glass fordi nesten hele innholdet er luft. Partiklene som skal fanges er 10 til 300 mikron - tusendels millimeter - i diameter, opplyser romfartsadministrasjonen NASA.
Så ørsmå partikler kan vanskelig “fjerngranskes” ved hjelp av instrumenter om bord i ubemannede romfartøyer. Derfor må de bringes tilbake til jorda for studier i laboratorier der, sier Down Brownlee.
