På romsenteret i Cape Canaveral i den amerikanske delstaten Florida er det spent stemning mens klokkene tikker mot tidspunktet for oppskytningen av romferja “Discovery”.

Etter planen skal fartøyets rakettmotorer lyse opp kveldshimmelen over Florida-sumpene klokka 21.35 torsdag lokal tid, det vil si 03.35 natt til fredag norsk tid.

Etter ulykken med romferja “Columbia” i 2003 er amerikanske myndigheter livredde for at noe skal gå galt en gang til. Det tekniske utstyret sjekkes kontinuerlig, og værmeldingene følges med argusøyne.

For lave skyer eller for høy vindstyrke kan når som helst føre til at utskytningen utsettes.

Onsdag anslo den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA at det var 40 prosent sjanse for at utskytingen ville bli utsatt, men i så fall kommer det nye muligheter de nærmeste dagene.

Christer har ventet siden 1992

Svenske Christer Fuglesang (49) har ventet på å komme av gårde siden 1992, da han ble tatt opp i astronautkorpset til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Kombinasjonen av å være fysiker og i god fysisk form gjorde ham til en ideell kandidat. Av 293 svensker som svarte på ESAs avisannonse, hvor organisasjonen søkte etter nye astronauter, var Fuglesang den eneste som ble godkjent.

“Columbia”-ulykken førte først til at hele romferjeprogrammet ble lagt på is, og deretter til store forsinkelser i de planlagte romferdene.

Men denne uken er altså tiden, hvis alt går etter planen, kommet for å sende Sveriges første astronaut ut i rommet.

Eksperimenter

Romferden beskrives som det mest kompliserte romferjeoppdraget noen gang. Fuglesang og resten av mannskapet skal delta i byggearbeidene på Den internasjonale romstasjonen (ISS), og romferja er lastet med flere viktige nye deler.

Fuglesang skal ut på to romvandringer, for å montere nytt utstyr og delta i oppkoblingen av det elektriske systemet på ISS. Doktorgraden i partikkelfysikk kommer godt med når han skal utføre flere eksperimenter som dreier seg om hvordan menneskekroppen reagerer på stråling.

En detektor som registrerer ladde partikler på vei gjennom ISS, vil gi informasjon om hvordan strålingen varierer mellom forskjellige steder i romstasjonen. Resultatene vil bli sendt direkte til forskere i Sverige, Danmark og Norge.

Lengre reiser

Seks amerikanske astronauter, deriblant to kvinner, er med på ferden sammen med den svenske 49-åringen.

I denne omgang skal de oppholde seg tolv dager i bane rundt jorda. Men resultatene fra Fuglesangs eksperimenter vil komme til nytte i planleggingen av lengre opphold i rommet i framtida.

USAs president George W. Bush har tidligere sagt at han håper det vil bli mulig å sende astronauter til planeten Mars. Denne uken ble det kjent at NASA ønsker seg en permanent base på månen.

Organisasjonen tror byggingen av månebasen kan begynne en gang etter 2020.

(NTB)

Les mer:

NASA: Preflight Interview: Christer Fuglesang.

Christer Fuglesangs biografi på NASAs nettside.