Visste du at den støvete overflata på månen med jevne mellomrom rystes av merkelige skjelv? Når vi mennesker skal lage månebase er det best å bygge solid!
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter 30 år i glemsel, seiler månen igjen opp som et attraktivt reisemål. Går alt etter planen, ender det også opp som et interessant bosted for forskere og astronauter i romtrening.
Derfor driver forskerne ved NASA og graver opp gamle data fra sist besøk, for å finne mest mulig informasjon om de nye tomtene.
En av de mer interessante rapportene dreier seg om målinger av seismisk aktivitet på månen i årene 1972 til 1977. De viser nemlig at den lille kloden jevnlig blir rystet av små og store skjelv, skriver Science@NASA.
Måneskjelv
Her på jorda blir jordskjelvene skapt når de digre platene i jordskorpa kræsjer i hverandre. På månen finnes det ingen slike plater, men likevel viser registreringene fra 1970-tallet minst fire forskjellige typer måneskjelv.
Noen skjelv begynner dypt nede, rund 700 kilometer under overflata. Disse skyldes antageligvis at månen blir strukket og knadd av de samme tyngdekreftene som lager tidevann på jorda.
En annen type blir til når meteorer smeller inn i måneoverflata, skriver Science@NASA.
Den tredje typen skyldes vekslinga mellom varme og kulde, når overflata glir inn i steikende solskinn etter å ha tilbrakt to uker i iskald månenatt.
Den fjerde typen er imidlertid et lite mysterium. Dette dreier seg om grunne skjelv fra 20 til 30 kilometer under overflata, og forskerne er ikke helt sikre på hva de kan komme av. Dessuten er disse skjelvene større enn de andre typene.
Kan være ras
"Kanskje en framtidig månebase kan se ut slik?"
I løpet av åra mellom 1972 og 1977 registrerte NASAs måleutstyr hele 28 grunne skjelv. Noen av disse var oppe i 5,5 på Richters skala - en styrke som på jorda er ille nok til å flytte tunge møbler og få gipsplater til å slå sprekker.
Kanskje de kan skyldes store ras i relativt ferske kratre på kloden?, undrer forskerne. Uansett årsak er det i hvert fall sikkert at et hvert skjelv på månen merkes bedre enn tilsvarende risting på jorda.
Der oppe varer nemlig rystelsene mange ganger så lenge som skjelvene her nede. Dette har med materialene de to planetene er lagd av, forklarer Clive R. Neal fra University of Notre Dame.
Lange skjelv
- Vannet på jorda svekker steinen ved å utvide strukturen i ulike mineraler. Når energi går igjennom en slik sammenpressbar struktur, virker den som skumgummi - den demper vibrasjonene, sier Neal til Science@NASA.
Derfor er selv de største skjelvene på jorda over på under to minutter. Månen, derimot, er for det meste tørr, kald, og kompakt, som en klump med stein eller jern. Dermed får måneskjelvene den lille kloden til å vibrere som en stemmegaffel - ofte i mer enn 10 minutter i strekk.
Dette er viktig informasjon for de som skal bygge månebase. Bygningene må snekres sammen på en måte som gjøre dem fleksible nok til å tåle en god porsjon skaking. Dessuten må man velge materialer som ikke blir trette og brekker hvis de bøyes noen ganger.
"Buzz Aldrin setter opp et seismometer i Sea of Tranquillity - stillhetens hav."
